Snarveier

Noen flere gaupefamilier i Norge

Publisert 01.06.2017

Det er i vinter påvist 55,5 familiegrupper av gaupe i landet, og dette er en liten oppgang på 3,5 familiegrupper fra i fjor.

Gaupemor med to unger. Bildet er tatt under kontrollerte forhold i Langedrag Naturpark. Foto © Arne Nævra/Rovdata
Gaupemor med to unger. Bildet er tatt under kontrollerte forhold i Langedrag Naturpark. Foto © Arne Nævra/Rovdata

Dermed går bestanden ørlite opp igjen etter fjorårets resultat på 52 familiegrupper av gaupe, som var det laveste antall i landet siden 2004.

De ferske resultatene fra vinterens gaupeovervåking presenteres i en nasjonal rapport, som Rovdata har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Fortsatt under bestandsmålet

– 55,5 familiegrupper av gaupe tilsvarer en bestand på cirka 330 voksne dyr før kvotejakta i 2017 og før det fødes nye ungekull i år. Dette er en oppgang på antall voksne gauper med cirka 6 prosent siden i fjor. Bestanden er likevel under det nasjonale bestandsmålet på gaupe for femte året på rad, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe i landet. Overvåkingen er hver vinter derfor rettet mot å registrere familiegrupper før jakta starter på senvinteren. Ei familiegruppe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere årsunger.

Flest familiegrupper i Midt-Norge

Det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper er fordelt på sju rovviltregioner i landet. Det er i år registrert 18,5 familiegrupper og dermed flest i region 6, som består av trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. Deretter følger Hedmark med 9,5 familiegrupper, og dette er begge regioner som har hatt en tydelig økning i antall familiegrupper siden i fjor.

– Region 6 er den regionen som ligger lengst over det regionale bestandsmålet, mens regionene 2, 4, 7 og 8 ligger godt under, forklarer Kindberg.

Ikke registrert familiegrupper i Finnmark

Størst nedgang i antall familiegrupper er det i år i region 8 Troms og Finnmark, der antallet har gått ned fra ni til seks.

– Det er i år ikke registrert noen familiegrupper i Finnmark, men det er for tidlig å trekke slutninger ut fra dette. Variasjoner i gaupebestanden mellom år kan blant annet skyldes jakt, tilfeldige variasjoner i andelen hunngauper som får fram unger de enkelte år, og at overvåkingen ikke har fanget opp alle familiegrupper, forklarer Kindberg.

Myndighet til nemdene

For å utjevne slike årlige variasjoner, bruker man et gjennomsnittlig antall familiegrupper for de tre siste årene, når det skal avgjøres om myndighet skal overleveres til de regionale rovviltnemdene.

– Ved anvendelse av et treårig snitt er både region 2, som består av Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, og region 3 Oppland, samt region 6 Midt-Norge på eller over bestandsmålet, sier Kindberg.

Prognoser for neste år

Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid, ved hjelp av en prognosemodell.

– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av en prognosemodell, er det beregnet at det vil være cirka 58 familiegrupper i landet før jakta starter i 2018. I fjor viste modellen at det i år skulle være 54 familiegrupper i landet, avslutter Kindberg.

Stor lokal medvirkning

Det er i dag en betydelig lokal medvirkning i arbeidet med å registrere familiegrupper rundt omkring i landet, blant annet fra Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF). Metoder som brukes er sporing på snø, synsobservasjoner, viltkamera og registrering av døde unger.

De fleste registeringer blir i all hovedsak gjort av publikum lokalt og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO), som gjør en feltkontroll. Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper, beregner Rovdata ved hjelp av såkalte avstandsregler og kategorier av byttedyrtetthet hvor mange familiegrupper av gaupe det er i landet før kvotejakta starter.

Data som samles inn i felt legges i Rovbase, som har en åpen innsynsløsning for publikum. Du kan søke her. (lenke)

Det kommer en felles skandinavisk gauperapport 15. juni i år der norske resultater er satt sammen med Sverige for å gi et helhetsbilde av en felles skandinavisk bestand.

Les hele rapporten her:
NINA Rapport 1370. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2017

Fakta om overvåkingen av gaupe:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
  • Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
  • Bestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
  • De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO), som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
  • Ut fra alle bekreftede observasjoner beregner Rovdata hvor mange familiegrupper av gaupe som er i Norge hvert år før jakta starter.
  • Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
  • Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
  • Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs), som har bidratt til ytterligere innrapportering fra publikum.

Kontaktpersoner i Rovdata:

Sist oppdatert: 02.06.2017 11:22:39

 

Binne med tre unger
Jervetispe med to unger
Sjeldent jervebesøk i Østfold
Gaupemor med unger
Ulvevalper i Østmarka 2013
Nye bilder av ulvene i Østmarka