Brunbjørnen er det største rovdyret på det norske fastlandet. Bær er likevel den viktigste næringskilden når bjørnen skal bygge opp fettreserver til vinteren.
Foto: Jan Ove Gjershaug
Kroppsbygningen til bjørnen er kraftig, med en tydelig pukkel over skuldrene, kraftig hals, avrundede loddrette ører og kort hale. Pelsen er kraftig, ganske langhåret og som oftest brun, men kan variere fra lys grågul til nesten svart.
Voksne hannbjørner veier fra 100 til 300 kilo, mens binnene er noe mindre og veier fra 60 til 200 kilo.
Tærer på kroppsfettet
Brunbjørnen ligger i hi om vinteren. Den er da nokså inaktiv og tærer på lagret energi i form av kroppsfett. Den senker også kroppstemperaturen, men ikke med mer enn fire til fem grader, og kan derfor reagere forholdsvis raskt om den blir forstyrret.
Hiet er ofte gravd ut i en gammel maurtue, men jordhi og hi under steiner er heller ikke uvanlig.
Får energi fra bær
Brunbjørnen er en alteter og henter mat fra både dyreriket og planteriket. Mesteparten av energien får den fra bær, maur og byttedyr, som kalver fra elg og rein. Den spiser også sau om sjansen skulle by seg. I tillegg spiser bjørnen urter og gress.
Totalt sett domineres dietten av plantekost, og bær er den viktigste komponenten i det årlige energiopptaket. Bærene har først og fremst mye å si om høsten, for at brunbjørnen skal kunne bygge opp sine fettreserver. Byttedyr og maur, som inneholder mye mer protein enn plantekost, er særlig viktig om våren og forsommeren for at brunbjørnen skal kunne bygge opp igjen sin muskelmasse etter en dvale på mellom seks og sju måneder.
Føder i hiet
Brunbjørnen parer seg på sommeren, fra mai til juli. Det befruktede egget fester seg i livmora til binna etter den har gått i hi på høsten.
Ungene blir født fra slutten av desember til februar, mens binna fortsatt ligger i hi. Kullene kan være fra en til fire unger, men det vanligste er to til tre unger.
Når ungene blir født veier de bare mellom 0,3 og 0,6 kilo, men de vokser raskt og er rundt fire kilo når de forlater hiet om våren. Når de går i hi igjen om høsten kan de veie opptil 40 kilo.
Unge hanner vandrer mest
Leveområdene til brunbjørn i Skandinavia varierer mye i størrelse, både mellom individer og mellom kjønn. Hannbjørnene har mye større leveområder enn binnene.
Binner med unger har vanligvis mellom 100 og 150 kvadratkilometer store leveområder, mens binner uten unger har fra cirka 200 til 300 kvadratkilometer. Hanner har som regel et leveområde på mellom 800 og 1 000 kvadratkilometer.
Unge hanner i spredningsfasen kan farte over flere tusen kvadratkilometer, og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst i Norge.