Kongeørn er den nest største rovfuglen i Norge, etter havørn. Voksne individer lever i par og hevder et territorium. På dietten står hovedsakelig middels store pattedyr, fugler og åtsel.
Foto: Jan Ove Gjershaug
Hos kongeørn er det en stor forskjell i størrelse mellom hunnene og hannene. Hunnen, som er størst, veier normalt cirka fem kilo og har et vingespenn på rundt 2,2 meter. Hannen, som er noe mindre, veier normalt cirka fire kilo og har et vingespenn på cirka to meter.
Kjønnene har lik fjærdrakt. Voksne fugler, som er eldre enn fem eller seks år, er nesten ensfargede i forskjellige bruntoner. Ungfuglene, som blir kalt subadulte frem til de også får den ensfargede fjærdrakten, har en eller flere hvite flekker i vingen. De har også en hvit stjert med et svart endebånd.
Forveksles med havørn
I Norge har kongeørn og havørn delvis overlappende leveområder og begge bygger reir i bergvegger og trær. Havørna er imidlertid som regel mer bundet til havet, innsjøer og større elver. Den kan ofte også ses langt inne på fjellet, spesielt i forbindelse med villreinjakta og på slakteplasser for tamrein, hvor den finner åtsel eller slakterester.
Havørn og kongeørn er relativt like av utseende, spesielt hvis de blir sett på litt avstand, og forveksles derfor ofte av menigmann. Det beste kjennetegnet for å skille dem fra hverandre når de er i flukt er lengden og formen på stjerten. Det er også forskjell på hvordan de holder vingene når de ligger og seiler på vindstrømmene. Havørna har en kort, noe tilspisset stjert og holder vingene rett ut fra kroppen, mens kongeørna har en lengre stjert, som er rett i bakkant, samtidig som den holder vingene litt over kroppen i en svak V-form.
Forsvarer sitt territorium
Voksne kongeørner lever i par og hevder et territorium, som de forsvarer mot andre voksne individer i større og mindre grad gjennom hele året. Innenfor dette territoriet har paret som oftest flere alternative reirplasser, som de kan skifte mellom. Reiret, som bygges av kvist og pyntes med friskt bar, blir oftest lagt til bratte berg- og fjellvegger. I mangel på slike kan de også bygge reir i trær.
Legger normalt to egg
I slutten av mars og begynnelsen av april legger kongeørna i de fleste tilfeller to egg. Eggene klekkes etter 45 døgn med ruging. Mange par avbryter hekkingen underveis i hekkeperioden på grunn av dårlig mattilgang eller forstyrrelser. I de tilfeller paret får frem flyvedyktige unger, er dette som regel en eller to. Ungfuglene forblir i området utover sommeren og blir matet av foreldrene frem til de er helt uavhengige i september eller oktober. Ungfuglene trekker ofte ut til kysten eller sør-østover til Sverige og Østersjøen om vinteren.
Dietten til kongeørn varierer både med tid på året og hvor det er i landet. De vanligst påviste byttedyrene er hare, skogsfugl og rype, rev, reinkalver, lam og ulike åtsel.