Kongeørnbestanden i Norge er over mange år blitt overvåket ved å kartlegge hekketerritorier over hele landet. Fra våren 2013 er det i tillegg satt i gang en intensiv hekkeovervåking av arten i flere utvalgte områder.
Foto: Espen Lie Dahl
Overvåkingen og kartleggingen av nåværende og tidligere hekketerritorier blir også kalt den ekstensive overvåkingsdelen. Overvåkinga skal gi grov informasjon om endringer i ørnas bruk av arealer og leveområder.
Gjennom denne overvåkinga er det også lagt opp til at man i fremtiden, i intervaller på for eksempel ti år, skal kunne kontrollere eventuelle endringer i antall territorier som er i bruk.
12 utvalgte områder
I tillegg til den ekstensive overvåkingsdelen ble det våren 2013 iverksatt en såkalt intensiv overvåking av kongeørn. Det er valgt ut tolv ulike områder i Norge for intensiv overvåking (se kartet nedenfor).
De utvalgte områdene sikrer en god geografisk spredning langs nord-sør-gradienten og øst-vest-gradienten i Norge, og inkluderer kystnære bestander.
I 2013 ble overvåkingen iverksatt i de fleste av områdene, og fra og med 2015 er overvåkingen i drift i alle områdene. I hvert av disse områdene vil det over tid bli fulgt opp 15 faste territorier innenfor et område med radius på cirka 50 kilometer.
Den tette oppfølgingen skal gi bedre informasjon om endringer i årlig overlevelse hos voksne individer og om variasjoner i den årlige produksjon av unger som flyr ut av reiret.
DNA-analyser blir vurdert
Analyser av mytefjær fra voksne fugler og fjær fra unger vil kunne belyse aktuelle problemstillinger, som kartlegging av territoriebruk for hekkende par og dødelighet blant voksne individer. Per i dag blir det utført DNA-analyser på kongeørn gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt i et par utvalgte intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda).
Kartet viser områdene for intensiv overvåking av kongeørn i Norge. Røde punkter viser TOV-områder med etablert overvåking av ungeproduksjon hos kongeørn. (TOV = Program for terrestrisk naturovervåking). Kart © Rovdata