Bestanden av brunbjørn i Norge blir primært overvåket ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår.
Foto: Per Jordhøy
Overvåkingen skjer gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
De analyserte prøvene med DNA gjør det mulig å slå fast hvor mange brunbjørn som minimum har vært innom Norge i løpet av ett år, hvor de har oppholdt seg og fordelingen mellom hanner og hunner.
Utfordrende overvåking
Siden brunbjørnen ligger i hi om vinteren er den mer krevende å overvåke enn de andre store rovdyrene i Norge; gaupe, jerv og ulv, som hovedsakelig blir sporet på snø.
Overvåkinga av arten i Norge er derfor konsentrert om innsamling og analysering av biologisk materiale.
I 2005 ble det satt i gang en årlig innsamling og analysering av ekskrementer og hår fra utvalgte deler av landet gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I 2009 ble dette arbeidet utvidet til årlig innsamling og analysering av biologisk materiale over hele landet.
Unik DNA-profil
Hvert år blir det analysert omkring 1 500 prøver av hår og ekskrementer fra brunbjørn i Norge. Prøvene blir mottatt og analysert på et genetisk laboratorium som forsøker å tilbakeføre dem til konkrete individer. NIBIO Svanhovd har gjennomført analysene siden 2005.
Ved hjelp av DNA-analyser er det mulig å slå fast om prøvene virkelig stammer fra en brunbjørn og hva som i så tilfelle er dens kjønn. Hvert individ har en egen DNA-profil og ved å sammenligne mot tidligere analyser, er det også mulig å slå fast om dette er en hittil ukjent bjørn eller om individet er kjent fra tidligere.
De årlige innsamlingene av prøver gjennom overvåkingsprogrammet gjør det mulig å følge med på de samme individene fra år til år og kartlegge blant annet områdebruk, kjønnsfordeling og bestandsstørrelse.
Flest i grenseområdene
I Norge lever de fleste brunbjørnene i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. De individene som har blitt påvist lengre inn i landet, er hovedsakelig unge hanner på vandring.
Hunnbjørnene i Norge lever i dag stort sett i grensenære områder. Dette skyldes at unge hunner etablerer seg i eller nær morens leveområde, mens hannene vandrer lengre ut fra det området hvor de vokste opp. De brunbjørnene som lever i Norge i dag er i utkanten av større bestander i Sverige, Finland og Russland. Dette er også en av årsakene til at det er forholdsvis få etablerte voksne binner i Norge.
Beregner antallet binner med årsunger
Stortinget har bestemt at det skal fødes 13 kull med bjørnunger i Norge hvert år. Overvåkinga av arten er derfor rettet mot å gi svar på hvor mange bjørnekull som blir født årlig.
Det er imidlertid vanskelig å registrere binner med årsunger av flere årsaker. Når binna forlater hiet med sine nyfødte unger for første gang, er ofte snøen, som er avgjørende for sporing av individene, smeltet bort. Det er også utfordrende å skille mellom store årsunger og små unger fra året før.
Overvåkinga har derfor tatt i bruk en ny metode, som er utviklet av Det skandinaviske bjørneprosjektet, til å beregne hvor mange kull som sannsynligvis er født i Norge hvert år.
Metoden tar utgangspunkt i det innsamlede DNA-materialet og bygger blant annet på kunnskap om fordeling mellom kjønn og alder i den svenske bjørnebestanden. Den baserer seg også på kunnskap om hvor ofte binnene føder og hvor gamle de er første gang de føder, samt størrelsen på leveområdene og dødeligheten i bestanden.
Parametrene justeres så i forhold til ulikheter mellom Sverige og Norge, før det mest sannsynlige antallet kull blir beregnet.