Det er beregnet at det var 78 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter, og det er en oppgang på 6,5 familiegrupper fra vinteren før. Forrige gang det ble beregnet flere familiegrupper i landet var i 2010.
Gaupeunge fotografert av et viltkamera i oktober 2023. Foto: Viltkamera.nina.no
Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner.
Hver vinter gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet i regi av Rovdata, for å overvåke størrelsen og utviklingen av gaupebestanden.
Over bestandsmålet
For 2024 er det estimert at det før kvotejakta startet, og før nye unger ble født, var 78 familiegrupper av gaupe i Norge. Det er en økning fra i fjor.
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper i Norge.
– Gaupebestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet for andre året på rad, og vi må tilbake til 2009 og 2010 for i finne like høye tall, sier Mari Tovmo, overingeniør i Rovdata.
Tallene fra før og etter 2014 er imidlertid ikke direkte sammenlignbare, da overvåkingsmetodikken ble noe endret i forbindelse med samordningen med Sverige.
Regionale forskjeller
Antall familiegrupper har økt fra i fjor i rovviltregion 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold), region 4 (Oslo, Akershus og Østfold), region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag), region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finnmark). Den største økningen har vært i region 6 med 5,5 familiegrupper.
Det har blitt færre familiegrupper i region 3 (Oppland) og region 5 (Hedmark).
– Fire av sju forvaltningsregioner ligger på eller over det regionale bestandsmålet før jakt i år, og dette er omtrent de samme som opplever en økning fra i fjor. Region 8 Troms og Finnmark, som ligger over målet på 10 familiegrupper totalt sett, har ikke nådd målsettingen om fire familiegrupper i Finnmark. Region 3 og 5 ligger under målet, forklarer Tovmo.
Bruker treårig snitt
For å jevne ut årlige variasjoner i andel hunngauper som får unger hvert år brukes et snitt for de tre siste årene (2022-2024).
– Når vi ser på treårig snitt, som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet, ligger region 2, 3, 5, 6 og 7 over målet, forklarer Tovmo.
Rundt 460 gauper
Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at bestanden består av rundt 460 gauper (462, 95 % CI = 383–540) på landsbasis før kvotejakta og nye unger ble født i år.
– Det er en økning fra i fjor, forteller Tovmo.
Prognose for 2025
Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid. I fjor sa prognosen at det mest sannsynlig ville være 76 (75 % CI = 67–86) familiegrupper før jakt i år.
– Ut fra antall familiegrupper beregnet før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 79 (75 % CI = 69–89) familiegrupper i landet før jakta starter i 2025, avslutter Tovmo.
Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes med felles metoder i Norge og Sverige. Rovdata vil i midten av juni i samarbeid med Naturvårdsverket utgi en felles rapport med status for hele den skandinaviske bestanden av gaupe i vinter.
Les hele den nasjonale rapporten her:
Tovmo, M., Odden, J. & Nilsen, E. B. 2024. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2024. - NINA Rapport 2475. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av gaupe:
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
-
Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
-
Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for gaupeovervåkingen i Sverige.
-
Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
-
Overvåkingen er basert på en betydelig lokal medvirkning.
-
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som sender ut personell for å gjøre feltkontroller.
-
Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land før jakt.
-
Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til GPS- og radiomerkede gauper i Skandinavia.
-
Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
-
Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).
Kontaktpersoner:
- Mari Tovmo, overingeniør i Rovdata, Mobil: (+47) 977 31 679
- John Odden, seniorforsker i NINA, Mobil (+47) 918 97 175