DNA-analyser gjennomført av Rovdata bekrefter at hannulven som er registrert ved Femunden er den samme finskrussiske immigranten som tidligere er påvist i Sverige.
Statens naturoppsyn (SNO) sporet ulv ved innsjøen Femunden i desember og samlet inn prøver for DNA-analyse. Foto: Statens naturoppsyn (SNO).
Rovdata har analysert to urinprøver og en skitprøve samlet inn ved Femunden i Innlandet. Resultatene viser at urinprøvene stammer fra den finskrussiske immigranten med navnet V1157, mens skitprøven kommer fra rødrev.
Ulven betegnes som genetisk viktig fordi den bærer på nye genetiske varianter utenfra som, hvis de spres i bestanden, kan bidra til å redusere den ekstreme graden av innavl i den skandinaviske ulvebestanden.
Kom via Härjedalen
Hannulven V1157 ble første gang identifisert fra DNA i en innsamlet skitprøve i Funäsdalen i Sverige 19. oktober i år. Så ble den påvist på DNA i en skitprøve 4. desember ved innsjøen Rogen, kun en kilometer fra riksgrensa mot Norge.
Det ble deretter funnet ulvespor og samlet inn prøver ved Femunden på norsk side, noe som medførte at området for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen ble midlertidig avgrenset.
– Vi har hasteanalysert og mottatt svarene på de første to urinprøvene og den første innsamlede skitprøven. Urinprøvene gav positivt treff på at dette er den finskrussiske immigranten som betegnes som genetisk viktig, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
De resterende ankomne skitprøvene fra området ligger fortsatt på -80 graders frys for å ta knekken på eventuelle parasitter før de vil bli analysert.
Kan motvirke innavl
Den nyankomne hannulven har fulgt nesten nøyaktig samme innvandringsrute som den mye omtalte Settenhannen gjorde høsten 2019. Settenhannen var den forrige immigrantulven som ankom Norge.
Akkurat som den nye immigranten, ble Settenhannen også identifisert første gang i Funäsdalen og noen uker senere i Elgådistriktet ved Femunden. Han har siden blitt far til tre valpekull i Setten-reviret i Aurskog-Høland.
– Ulver utenfra kan være gode nyheter for den skandinaviske ulvebestandens genetiske status, da de kan motvirke negative effekter av innavl og øke bestandens genetiske variasjon og levedyktighet. For at genene kan spres i bestanden er det avgjørende at ikke bare immigranter etablerer seg og yngler, men også at en del av deres avkom gjør det samme, avslutter Flagstad.
Den skandinaviske ulvebestanden kan i dag tilbakeføres til kun sju ubeslektede individer.
En clustringsanalyse viser at ulven V1157 grupperer genetisk med finske og russiske ulver (Rosa=V1157, Blå=Skandinaviske ulver, Hvit=Finske ulver, Grå=Russiske ulver, Gul=Hund) Figur: Rovdata
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge.
-
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født i Norge og grenserevir hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og revirhevdende par.
-
Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
-
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
-
Overvåkingssesongen varer fra 1. oktober til 31. mars.
-
Fire foreløpige statusrapporter slippes i løpet av registreringssesongen, hvorav den siste i mai oppsummerer resultatene for Norge. Den endelige rapporten for Skandinavia kommer i juni.
-
Hensikten med de foreløpige rapportene er å gi feltpersonell, forvaltning og publikum mest mulig oppdatert status i revirene, og synliggjøre hvor vi trenger mer data og gjerne vil ha tips fra publikum.
-
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
-
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet, med Høgskolen i Innlandet(INN) ved Evenstad som underleverandør. og i samarbeid med SNO i inntil seks revir i overvåkingssesongen 2023-24: Østmarka, Julussa, Varåa, Trysil øst, Ulvåa med Hernes og Kynna.