I år er det påvist færre vellykkede hekkinger og en lavere ungeproduksjon hos kongeørn i Norge, sammenlignet med i fjor.
Kongeørnunge fotografert i overvåkingsområdet Fauske i 2023. Foto: Øyvind Skogstad
Kongeørn (Aquila chrysaetos) i Norge overvåkes årlig som del av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Overvåkingen foregår i 12 utvalgte områder spredt utover i landet. Hvert område består av 15 kongeørnterritorier som følges opp med flere besøk i overvåkingssesongen, fra 1. februar til 15. september.
Rovdata presenterer i dag resultatene fra årets overvåking i intensivområdene, der vi har registrert hekkestatus og ungeproduksjon over år. Det gjør at vi kan studere endringer i bestanden.
Færre vellykkede hekkinger og unger
Voksne kongeørner lever i par med store territorier og har som oftest flere reirplasser. For at en hekking skal kunne vurderes som vellykket må det være observert unger som er eldre enn 50 døgn.
I år er det registrert 44 vellykkede hekkinger og totalt 50 unger eldre enn 50 døgn i intensivområdene. Det gir en gjennomsnittlig ungeproduksjon på 0,28 unger per territorium.
Dette er en nedgang fra 2022, da det var 62 unger fordelt på 50 vellykkede hekkinger, og et snitt på 0,34 unger eldre enn 50 døgn.
– I år hadde intensivområdet Finnmarksvidda desidert høyest ungeproduksjon per territorium, mens det er mindre forskjell mellom de øvrige intensivområdene. Mange hadde lav produksjon, og det var i år ingen vellykkede hekkinger i Møsvatn, som har hatt flere dårlige år i det siste, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Fortsatt nedgang i TOV-områder
Seks av de tolv intensivområdene har blitt overvåket siden 1990-tallet gjennom tidligere Program for terrestrisk naturovervaking (TOV).
I TOV-områdene ble det i år produsert i snitt 0,18 unger per territorium, som er ned fra 0,32 i fjor, og det laveste nivået siden 2013.
– Nedgangen i TOV-områdene fortsetter, selv om det er stor variasjon mellom år og område. Vi ser at den gjennomsnittlige ungeproduksjonen i TOV-områdene har falt med 49 prosent fra 1992 og fram til i dag. Årsaken til nedgangen er ikke kjent, sier Kindberg.
Det er mange faktorer som kan påvirke hekkesuksess hos kongeørn, som tilgang på byttedyr, vær og temperatur i hekkeperioden, og trolig forstyrrelser. Kraftig snøfall etter at rugeperioden har startet, og bløte og kalde vårer kan også påvirke hekkesuksessen negativt.
Stabil voksenoverlevelse
I to av områdene med intensivovervåking (Finnmarksvidda og Fauske) blir det i tillegg samlet inn DNA-materiale for å overvåke eventuelle endringer i den årlige voksenoverlevelsen. DNA-basert overvåking er en god metode, siden kongeørn lever lenge, bruker de samme territoriene i årevis og er monogam.
Det samles både inn mytefjær og tas prøver fra unger. I år ble det påvist 21 voksne individer på Finnmarksvidda med metoden, mot 18 i fjor. I intensivområdet Fauske ble det påvist 15 voksne individer i år, mot 20 i fjor.
– Årlig voksenoverlevelse på Finnmarksvidda ble estimert til 0,89 i perioden 2012-2023. For Fauske var tilsvarende tall 0,82 fra 2015-2023. Det var ingen forskjell i estimert overlevelse mellom år eller kjønn hverken på Finnmarksvidda eller Fauske, forklarer Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.
Les hele rapporten her:
Tovmo, M. & Kleven, O. 2023. Overvaking av kongeørn i Noreg 2023. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA Rapport 2392. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av kongeørn:
- Kongeørnbestanden i Norge overvåkes i det som kalles en intensiv og ekstensiv overvåking.
- I den intensive overvåkingen kartlegges hekkestatus og ungeproduksjon i tolv faste områder spredt utover landet for å følge med på endringer i bestanden.
- Hvert intensivområde består av 15 faste kongeørnterritorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk.
- I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det samlet inn DNA for å overvåke endringer i den årlige voksenoverlevelsen.
- DNA-prøvene analyseres ved NINAGEN hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim
- Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).
- I den ekstensive overvåkingen kartlegges nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet for å få mest mulig oversikt over antall hekkende par. Denne overvåking skjer mindre regelmessig enn den intensive.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
- Dataene ligger til grunn for et populasjonsestimat hvert femte år.
- Resultatene fra den intensive overvåkinga rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
Kontaktpersoner i Rovdata: