Bjørnebinna «HE7» har holdt til i Trysil kommune, tett ved svenskegrensa, i hele 22 år. Hun er en del av en voksende bestand med hunnbjørner i Norge, men utviklingen går sakte. En av grunnene er at hunnbjørner gjerne etablerer seg nært sin mor.
Dette er ett av mange hi som binna HE7 har brukt gjennom årenes løp. Foto: Det skandinaviske bjørneprosjektet
Brunbjørnene i Norge lever hovedsakelig i grenseområdene mot øst og tilhører felles bestander med våre naboland Sverige, Finland og Russland.
Snart 25 år med omfattende DNA-basert overvåking av brunbjørnbestanden i Skandinavia, gjør at vi i dag trolig har noe av den beste og mest detaljerte kunnskapen om en brunbjørnbestand i verden.
I fjor ble det påvist 175 brunbjørner innenfor landets grenser, hvorav 79 hunnbjørner og 96 hannbjørner. Dette er det høyeste antall individer og hunnbjørner som er påvist i landet siden den DNA-baserte overvåkingen ble landsdekkende i 2009. Les mer i denne nyhetssaken: Fortsatt økning i antall brunbjørn i Norge
Kartet viser påviste hanner og hunner i landet basert på DNA-analyser. Mens hannbjørner (blå) kan vandre langt og oftere dokumenteres lenger inn i Norge, er binnene (rød) mer stedtro til grensenære strøk. Tallene viser de åtte forvaltningsregionene for rovvilt. Kart: Rovdata
Født i 2001
Data fra DNA-analyser av innsamlede prøver og fra radiomerking viser at bjørnebinna HE7, eller «Ljøra» som var navnet hun fikk i forbindelse med radiomerking i 2002, har levd hele 22 år i grensetraktene i Trysil.
HE7 ble merket av det skandinaviske bjørneprosjektet, som ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), i 2002. På merketidspunktet var hun omtrent ett år gammel, og hun ble separert fra moren samme året. Moren var Rensjöhunnen, født i 1986, som brukte et leveområde ikke langt fra der HE7 nå har slått seg ned. Faren var hannbjørnen med navnet Grunde som var født i 1996.
Binna er siden 2006, da DNA-overvåkingen startet opp i Hedmark, registrert jevnt og trutt på hår- og ekskrementprøver. Siste gang hun ble påvist var 21. oktober 2022. Du finner alle data ved å søke i Rovbase (lenke).
– HE7er et godt eksempel på en eldre binne som holder seg i grenseområdene, tett på der hun ble født. Hun har selv født ungekull en rekke ganger, og én av ungene hennes (HE95) viser nok et eksempel på at hunnbjørner gjerne slår seg ned i nærheten av fødeområdet. HE95, som ble påvist i fjor og født i 2010 av HE7, har tilhold i Trysil, litt sør for mora, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Bjørnebinna HE7, eller Ljøra som hun ble kalt av det skandinaviske bjørneprosjektet, etablerte seg i grenseområdene i Trysil (rødt), like vest for sin mor (grønt), og mor og datter har delvis overlappende leveområder (mørkerødt). HE7 er påvist en rekke ganger i området gjennom analyser av innsamlede DNA-prøver (sorte prikker) og er godt kjent for den DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn. Kart: Rovdata.
Spredning tar tid
For mens unge hannbjørner forlater fødeområdet og legger ut på lange vandringer (Lenke til nyhetssak: Bjørn på langtur kommer fra Innlandet), har binnene en langt sterkere tilknytning til oppvekstområdet, som i Norge fortsatt gjelder kjerneområdene øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, i indre Troms, og i Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger i Finnmark.
Det medfører at en økning i antall hunnbjørner og deres spredning innover i landet nødvendigvis vil skje langsomt.
Bjørnebinna «HE7» er en av de 79 hunnbjørnene som ble påvist i Norge i fjor. Det tilsvarer en økning på 12 hunnbjørner (18 %) sammenlignet med året før, og antall og andelen hunnbjørner i prosent har vært økende i senere år, men utviklingen tar tid.
Da bjørneovervåkinga ble landsdekkende i 2009 var det en fordeling (i prosent) på 70-30 mellom påviste hanner og hunner, mens den i fjor var 55-45. Den høye andelen hanner tidligere år antas å skyldes en høy innvandring av «overskuddshanner» fra en større bjørnebestand i Sverige, men økt jakt og skadefelling i de senere årene i Sverige har redusert denne innvandringen fra vårt naboland.
– Forskning viser at unge hunnbjørner som regel etablerer seg like ved sin mor, ofte med delvis overlappende leveområder. Det medfører at en økning i den geografiske utbredelse av hunnbjørner i Norge er forventet å skje ganske langsomt. Om hunnbjørner og/eller unger blir skutt, vil det nødvendigvis også ta lengre tid, forteller Kindberg.
Under bestandsmålet
Antallet binner er viktig for bjørnebestanden, fordi det er de som føder unger. Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål for brunbjørn på 13 årlige ynglinger, eller ungekull, men målet har aldri vært nådd.
Bestandsmålet er fordelt på fire rovviltregioner, med målsetning om tre kull i Hedmark, tre kull i Trøndelag og Møre og Romsdal, ett kull i Nordland og seks kull i Troms og Finnmark. Selv om trenden er økende nasjonalt, var det i fjor var kun Hedmark over målet regionalt, med 5,1 kull.
– Utviklingen av bjørnekull henger sammen med utviklingen av hunnbjørner. Det har vært en jevn, men langsom økning av antall estimerte bjørnekull i landet de siste 14 årene, fra 5,7 kull i Norge i 2009 til 9,5 kull i 2022 (95 prosent konfidensintervall: 4,6 – 15,1). Dette er det høyeste antallet estimerte kull i Norge siden den DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn ble landsdekkende i 2009, forklarer Kindberg.
Figuren viser beregnet antall årlige ynglinger av brunbjørn i Norge for perioden 2009-2022. Stiplet horisontal linje angir den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige ungekull. Figur: Rovdata
Det er hovedsakelig gamle Hedmark fylke (rovviltregion 5) som har bidratt til økning i antall ynglinger av bjørn de siste årene. Fra 2021 til 2022 økte antall estimerte kull fra 3,6 til 5,1 bjørnekull.
Figuren viser beregnet antall årlige ungekull av brunbjørn i rovviltregion 5 Hedmark. Stiplet horisontal linje angir bestandsmålsettingen i de ulike rovviltregionene. Figur: Rovdata
Beregner kull med modell
Bjørnen ligger i hi om vinteren mens det er sporsnø, og det er vanskelig å skille fjorårsunger fra årsunger. Derfor telles ikke bjørnekull på tradisjonelt vis i Norge, som med de andre store rovdyrene i landet.
Det anvendes i stedet en modell som beregner antall kull med hjelp av kunnskap om bjørnenes arealbruk, alderssammensetning og reproduksjonsdata. Den er basert på data fra det skandinaviske bjørneprosjektet og skutte hunnbjørner i Sverige.
Modellen tar utgangspunkt i hvor mange hunnbjørner som er påvist hvert år. Den starter med å finne det geografiske midtpunktet for hver hunnbjørn ut fra DNA-prøvene som er funnet fra individet i løpet av overvåkingssesongen. Dette midtpunktet blir senere brukt til å avgjøre i hvor stor grad kullet er helnorsk eller født i grenseområder og skal deles med Sverige.
– Hvor bjørnene holder til, om det er i grenseområdene eller lenger inn i landet, har med andre ord mye å si for beregningen av antall kull i Norge, forklarer Kindberg.
– Det er trolig dette man begynner å se en effekt av i Hedmark som ligger over den regionale bestandsmålsettingen. I denne rovviltregionen er det nå etablert en del hunnbjørner et godt stykke inn fra grensen mot Sverige. Disse bidrar mer til det estimerte antallet årlige ynglinger enn de som bare holder til tett ved grensen, og trolig tilbringer mye av tiden på den svenske siden, avslutter han.
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- I 2022 ble det for 14. året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
- Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
- Innsamlingen av ekskrementer, hår og urin i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
- Prøvene blir analysert av Senter for biodiversitetsgenetikk (NINAGEN) hos NINA, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
- I 2022 ble det registrert 14 døde brunbjørner i Norge, som var på nivå med året før, og det var klar overvekt av hanner blant de døde, som døde av lisensjakt, skadefelling og påberopt nødverge.
- Det Skandinaviske bjørneprosjektet har gjennom mange tiår studert økologi og forvaltning av brunbjørn i Skandinavia. Du kan lese mer om prosjektet her: Skandinaviske bjørneprosjektet (nina.no)
Kontaktpersoner i Rovdata: