Vinter og snø betyr oppstart for de årlige registreringene av gaupe og ulv. Publikum gjør en svært viktig jobb i registreringene av store rovdyr i Skandinavia. Siden 2010 er det meldt inn over 100 000 observasjoner fra Norge og Sverige i det skandinaviske rapportsystemet for store rovdyr - Skandobs.
Viltkamerabilde av ei gaupemor og tre unger i Surnadal i Møre og Romsdal, som ble meldt inn i Skandobs i 2021. Viltkamerafoto: Kristian Ansnes
Snø på bakken, eller sporsnø som det gjerne kalles, gjør det enklere å registrere skye store rovdyr på vinteren. Bortsett fra brunbjørnen som da ligger i hi.
Fra 1. oktober utføres det hver vinter en omfattende registrering av ulver og familiegrupper av gaupe i Norge og Sverige. Ved årsskiftet starter også overvåkingen av jerv.
– Vi bruker hovedsakelig vinteren til å registrere ulv, gaupe og jerv i Skandinavia. Resultatene samles i nasjonale og skandinaviske rapporter, og overvåking gjentas neste vinter, slik at vi kan sammenligne og se på endringer og utvikling i bestandene over tid, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Mye frivillighet
I Norge er Statens naturoppsyn (SNO) ute i felt og registrer artene, men mye av overvåkingen er basert på frivillighet. SNO mottar mange observasjoner, tips og prøver fra jegere, beitebrukere og andre brukere av naturen.
Det er en styrke for overvåkingen at alle kan bidra med observasjoner fra der de bor. En ny rapport fra Rovdata viser blant annet at det bidrar til en god overvåking av gaupe: Lenke til nyhetssak: God gaupeovervåking i Norge
– Stortinget har vedtatt bestandsmål for de store rovdyrene gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn, og Rovdata arbeider for at vi skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om disse artene i Norge og Skandinavia. Tips fra publikum om rovdyrobservasjoner, spor og skit bidrar til økt kunnskap om rovdyrene og hvor de lever i landet, forklarer Kindberg.
Publikum kan melde fra om observasjoner direkte til en lokal rovviltkontakt i SNO (lenke) eller via publikumsløsningen Skandobs på app og internett (lenke). Skandobs anvendes også i vårt naboland Sverige.
Felles delingssted
I Skandobs kan du med noen enkle tastetrykk på mobilen dele observasjoner med overvåkingen og andre interesserte gjennom hele året. Det kan gjøres offentlig eller kun til SNO. Når det legges inn viktige observasjoner for overvåkingen i Norge, som av ulv eller familiegrupper av gaupe, vil det automatisk gå et varsel til SNO.
– I Skandobs kan du dele egne observasjoner og du kan søke i andres observasjoner og få dem opp i kart. I 2023 ble det registrert hele 1 500 000 besøk på siden. En klar overvekt av observasjonene i Skandobs i dag er lagt inn fra Sverige. Det skyldes delvis at overvåkingen hos vårt naboland i øst i høyere grad vil ha alle observasjoner inn via Skandobs, men også at det er både flere rovdyr og folk i Sverige, sier Kindberg.
Ring eller send SMS
Det er viktig at observasjoner som kan eller bør følges opp med feltkontroll av SNO meldes inn såpass raskt at sporene ikke smelter eller snør ned. Dette gjelder spesielt ved mistanke om familiegrupper hos gaupe eller ulv utenfor forvaltningsområdet.
Da kan en telefon eller SMS til nærmeste rovviltkontakt gjerne skje umiddelbart, og så kan man legge inn observasjonen i Skandobs i etterkant.
Skit og hår for DNA-analyser
Hvis du følger rovdyrspor i snøen, kan du også finne skit som rovdyrene har etterlatt seg. DNA-analyser av skit og hår er et viktig verktøy i registreringene av ulv, jerv og brunbjørn.
Du kan samle inn skit- og hårprøver og overlevere til SNO. Alt du trenger er en ren plastpose. Les mer om hvordan du kan gå fram i denne nyhetssaken: Bli med på overvåkingen av brunbjørn!
Innsamlede DNA-prøver fra publikum er et viktig bidrag til overvåkingen av ulv, jerv og bjørn:
Prøvesvar i Rovbase
Dokumenterte data fra overvåkingen samles i Rovbase.no (lenke) som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn. Der vil du for eksempel også finne resultater fra DNA-analyser av innleverte prøver.
På Rovdata.no legger vi forløpende ut prøvesvar på ulv i vår ulveteller(lenke). I disse dager kjøres de siste DNA-analysene av prøver samlet inn i sommer og høst, før fokuset rettes mot overvåkingssesongen 1.oktober - 31. mars.
Overvåkingen i vinter
På ulv pågår det sporinger på snø og innsamling av ekskrementer, urin og hår for DNA-analyser fram til 31. mars, og målsettingen er å registrere alle ulver i landet.
For gaupe pågår det registrering av flere gauper som går sammen, såkalte familiegrupper av gaupe, som består av ei hunngaupe med unger, fram til slutten av februar. Rundt månedsskiftet starter parringstiden for gaupe og det blir vanskeligere å skille familiegrupper fra to eller flere voksne individer som går sammen.
På jerv gjennomføres det innsamling av ekskrementer, hår, sekret og urin for DNA-analyser fra 1. januar frem til 1. juni. Hver vinter, vår og sommer pågår også en hiregistrering av jervekull.
Brunbjørnen ligger i hiet om vinteren, men overvåkes årlig gjennom en nasjonal innsamling av ekskrementer og hår for DNA-analyser.
Les mer om hvordan du kan bidra i rovdyrovervåkingen (lenke)
Fakta om vinterens rovdyrovervåking:
- Overvåkingen av gaupe og ulv startet 1. oktober, mens jerveovervåkingen starter ved årsskiftet.
- Du kan bidra ved å melde fra om observasjoner til en lokal rovviltkontakt i SNO eller i Skandobs.
- Overlevering av hår- og skitprøver avtales med SNO.
- Rovdata bruker alle data fra vinteren til å oppsummere status for artene i årlige rapporter.
- Overvåkingen utføres gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Rovdata er en uavhengig leverandør av overvåkingsdata og bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge.