Hvis du i høst finner en skit som du mistenker kan stamme fra brunbjørn, så har du mulighet til å levere en prøve av skiten til en rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO). DNA-analyser av skitprøver kan avsløre mye om individer, og du vil bidra i bestandsregistreringen av arten i Norge.
På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne mørk i fargen og inneholder ufordøyde rester av bær, planter og iblant insekter. Foto: Alexander Kopatz/Rovdata
Brunbjørn i Norge overvåkes årlig basert på DNA-analyser, hovedsakelig av skit- og hårprøver. Publikum har mulighet til å bidra i overvåkingen, og gjør hvert år en betydelig innsats i innsamlingen.
Ha med plastpose på tur!
Rovdata oppfordrer jegere, turfolk og andre som er ute i naturen i høst til å ta med seg en ren plastpose på tur. De har lokalkunnskap om ville dyr, og beveger seg mye i skog og mark.
– Hvis du finner en skitprøve som du mistenker kan stamme fra brunbjørn, så plukk gjerne med deg en prøve fra skiten med posen og avtal overlevering til SNO. Ved å varsle SNO kan du delta i den årlige bestandsregistreringen av bjørn i Norge, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Luker ut feilprøver
Innmeldte skitprøver vil vurderes av SNO lokalt og prøver som mistenkes å stamme fra brunbjørn vil bli videresendt til Rovdata for DNA-analyse. SNO luker ut prøver som åpenbart stammer fra andre arter, som for eksempel elg.
Etter at prøven er analysert hos Rovdata vil du finne prøvesvar på rovbase.no (lenke). En stor fordel med DNA-metoden er at vi kan overvåke bjørnene uten å være i kontakt med dem.
Ikke ta på skiten
Av hygieniske årsaker og for at prøven ikke skal bli forurenset av ditt eller andres DNA, er det viktig at du bruker plastposen til å plukke opp prøven og ikke tar på skiten.
Ha hånden nedi posen og ta opp en håndfull del av skiten. Vreng deretter posen rundt skiten, som med en hundeskit, og knyt igjen. Husk funnsted, for eksempel ved hjelp av et kart og ta så kontakt med SNO så fort som mulig for å avtale overlevering. Husk kun én prøve per pose!
Du finner kontaktinformasjon til SNO sine lokale rovviltkontakter her. (lenke).
Fram mot overlevering er det viktig at ekskrementprøver oppbevares kjølig og aller helst nedfryst. DNAet kan bli ødelagt når skitprøver er lagret over noen dager i romtemperatur eller varmere. Hårprøver må ha hårrot, da det er der DNAet ligger, og skal oppbevares tørt og i romtemperatur, for eksempel i en papirkonvolutt.
Viktig for overvåkingen
Prøvene som mistenkes å være fra brunbjørn analyseres for DNA. Fungerende prøver kan gi viktig informasjon om bjørnenes kjønn og identitet.
– Fra prøver med god nok kvalitet til at bjørner kan individgjenkjennes, så kan vi blant annet undersøke om de er påvist tidligere, hva slags leveområder de bruker og slektskap til andre individer. Siden det utføres DNA-basert overvåking i Sverige, gir det mulighet til å følge med på bjørners bevegelser også i vårt naboland, avslutter Kindberg.
DNA-resultatene sammenstilles og gir et minimumstall på antall brunbjørner i Norge. Her er rapporten med resultatene fra 2023 (lenke). Analyseresultater fra både Norge og Sverige samles i Rovbase og er tilgjengelige for publikum.
Husk viktig informasjon
Når du skal levere inn en prøve til SNO er det viktig at posen er merket med ditt navn, adresse, funndato, funnsted og gjerne også en kartreferanse. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
På rovdata.no og i to filmer har vi samlet informasjon om hvordan du kan kjenne igjen og samler inn bjørneskit.
Lenker til filmer: Slik kjenner du igjen en bjørneskit (Vimeo) og Slik samler du inn bjørneskit (Vimeo).
Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her. (lenke)
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Det gjennomføres årlig en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner for DNA-analyse.
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer som er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- DNA-analyser viste at det var minimum 178 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2023.