Rovdata oppfordrer alle på tur i påska til å være observante på jervespor og til å samle inn jervskit som oppdages i tilknytning til spor. Sånn kan du bidra i DNA-overvåkingen av jerv i Norge. Prøver fra skit plukkes opp med rene plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt.
Jervskit. Foto: Egil Sletteng/Statens naturoppsyn
Rovdata analyserer innsamlede skit- og hårprøver for DNA, og resultatene brukes til å overvåke arten i Norge, uten at vi trenger å være i kontakt med dyrene.
Ha plastposen klar!
– Mange bruker ferien og høytiden ute på tur i skog og fjell. Vi oppfordrer derfor hvert år folk til å ha med seg en plastpose i lomma eller sekken under høytiden, slik at de er klare hvis de finner en jervskit. Vi ønsker kun skitprøver som oppdages ved siden av et jervespor. DNA-analysene av prøver gir oss mye viktig kunnskap om arten over hele Norge, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
DNA-analyser av innsamlede prøver er en viktig metode for å overvåke jerv, bjørn og ulv i Skandinavia. Resultatene kan blant annet fortelle hvilket individ prøven stammer fra, om det er kjent fra tidligere, hvilke områder rovdyret bruker og lever i, og dets slektskap med andre individer.
Skitprøver skal fryses ned
Innsamling av biologiske prøver fra jerv pågår over hele landet fra 1. januar og til 1. juni. Det gjøres en betydelig innsats av SNO selv, men innsamlete prøver fra publikum utgjør et viktig bidrag i overvåkingen.
– Husk at du må ikke ta direkte på skiten. Plastposen skal vrenges rundt prøven, slik du ville gjort med en hundeskit, og knytes igjen. Kun én skitprøve per pose og frys ned prøven når du kommer hjem fram mot overlevering til SNO, forklarer Kindberg.
Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Det er svært viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned!
Avtal overlevering med SNO
Alle prøver skal leveres til lokale rovviltkontakter i SNO (lenke). Ta kontakt med SNO lokalt for å avtale overlevering. SNO vil vurdere de innsamlede prøvene, og registrerer aktuelle prøver i Rovbase før prøvematerialet sendes videre til Rovdata.
Før overlevering til SNO er det viktig at du merker prøvene med navn og adresse på prøvefinner, samt informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Denne informasjon kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
Prøvesvar publiseres i Rovbase (lenke).
Meld fra i Skandobs
Du kan dele observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn etter disse artene, i det skandinaviske rapportsystemet Skandobs (lenke) gjennom hele året på internett eller app.
På denne siden (lenke) har vi samlet mye viktig informasjon om hvordan publikum kan bidra i overvåkingen av de store rovdyrene i Norge.
Lær mer om rovdyrenes spor og studer sporbilder for hver art på våre nettsider: Brunbjørn (lenke), Gaupe (lenke), Jerv (lenke) og Ulv (lenke).
Vi ønsker dere alle ei god påske!
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
· Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
· Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
· Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
· Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
· Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
· SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
· Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
· Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.