GO

 

Det er påvist betydelig flere jervekull i Norge i år enn i fjor

I vår og sommer er det påvist 64 kull med jervevalper i landet, som er en markant økning fra 45 kull i 2022. Antallet jervekull er dermed tilbake på cirka 60 kull, hvor det har ligget i de seneste årene.

Det er påvist betydelig flere jervekull i Norge i år enn i fjor
Ett av årets påviste jervekull i Norge. Viltkamerafoto: Statens naturoppsyn (SNO)

I dag presenterer Rovdata resultatene fra de årlige hiregistreringene av jerv i Norge. Statens naturoppsyn (SNO) har i vinter, vår og sommer kontrollert kjente og nye ynglelokaliteter for jerv i landet for å registrere jervekull, og Rovdata har gått gjennom og kvalitetssikret datamaterialet fra felt.

Etter en markant nedgang til 45 kull i fjor (Lenke til nyhetssak: Markant nedgang i antall jervekull i år) er det igjen påvist cirka 60 jervekull i landet.

Betydelig oppgang

– Vi har registrert en oppgang på 19 påviste jervekull fra i fjor til i år. Det er en økning på 42 prosent og antall kull er tilbake på omtrent samme nivå som i 2019, 2020 og 2021. Jervebestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull, som Stortinget har bestemt, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Svingninger i antall påviste kull mellom år kan ha flere årsaker, uten at populasjonen nødvendigvis endrer seg i samme grad. 

–  Jakt, uoppdagede kull i overvåkingen og naturlig variasjon i antall tisper som føder valper påvirker antallet. For eksempel vil jervetispenes kondisjon og tilgang på mat påvirke hvor mange av dem som føder valper, forklarer Kindberg. 

Alle rovviltregioner over målet

For å minske effekten av slike årlige variasjoner, brukes et treårig snitt til å estimere bestanden.

– I år ligger alle rovviltregioner på eller over det regionale bestandsmålet, både i år og når vi ser på snittet for antall kull de tre siste årene, som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet til rovviltnemdene. I samtlige rovviltregioner er antall kull enten uendret eller går opp, og den største oppgangen er registrert i region 6, Trøndelag og Møre og Romsdal, med sju flere kull enn i fjor, forklarer Kindberg. 

353 voksne individer

Ut fra antall kull påvist i perioden fra 2021-2023 beregnes jervebestanden i Norge til å bestå av 353 (291-456) voksne individer tidlig på våren i februar, før årets unger ble født. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper.

Bestanden estimeres til å bestå av omtrent samme antall voksne dyr som i fjor. Dette var status i starten av overvåkingssesongen og antallet vil endre seg utover i sesongen som følge av at individer dør, nye blir født, og av at noen jerver vandrer ut mens andre kommer til.

– Det nasjonale bestandsestimatet fra antall ynglinger de tre siste årene indikerer en stabil jervepopulasjon i Norge, og er på samme nivå som estimatet på voksne jerver vinteren 2021/2022 (349–391) fra fangst-gjenfangst modellering, som er basert på DNA-data, sier Kindberg. 

Etter vedtak av Miljødirektoratet er det foretatt hiuttak hvor tispe og/eller valp(er) har blitt avlivet på 9 av de 64 kullene i perioden. 

Les hele rapporten her:
Tovmo, M. & Brøseth, H. 2023. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2023. NINA Rapport 2338. Norsk institutt for naturforskning.

Fakta om overvåkingen av jerv:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre. 
  • DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.
  • Tallene blir også sammenstilt med svenske resultater og publisert i en felles skandinavisk rapport 1. november hvert år.

Kontaktpersoner i Rovdata:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata