Det er i år samlet inn og analysert rekordmange DNA-prøver fra jerv i Norge, og andelen påviste jerver er høyere enn noen gang. Jervebestanden har vært stabil de siste tre årene.
Jerv fotografert med viltkamera i Lierne, Trøndelag i løpet av årets overvåkingssesong. Foto: Statens naturoppsyn (SNO)
I dag presenterer Rovdata resultatene fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland.
I løpet av overvåkingssesongen (1. januar-1. juni) ble det samlet inn og analysert tilsammen 4375 DNA-prøver fra jervens utbredelsesområder, som er ny rekord i jerveovervåkingen. I Norge er det samlet inn 35 prosent flere prøver enn i 2022.
Stabil bestandsstørrelse
Ut fra 3251 fungerende prøver er det påvist 836 individer i Norge, Sverige og Finland i 2023, som er en økning på nesten 13 prosent fra i fjor, og rekordmange individer. Oppgangen i antall påviste jerver har skjedd i både Norge og Sverige.
Basert på romlig fangst-gjenfangst modellering, som tar hensyn til at det er jerver vi ikke finner DNA fra i den årlige DNA-innsamlingen, ble den skandinaviske jervebestanden estimert til 1029-1137 individer per 1. desember 2022. Bestanden har vært stabil med omtrent 1100 individer hvert av de siste fem årene.
Registrerte flere av jervene
I Norge ble bestanden per 1. desember 2022 estimert til å bestå av 366-403 jerver, sammenliknet med 371-408 året før.
– Jervebestanden i Norge har holdt seg relativt stabil de siste tre årene. Det rekordhøye antall jerver som har blitt påvist i 2023 innebærer altså ikke at den estimerte bestanden har økt, men kun at en større andel av jervene i bestanden har blitt fanget opp via den DNA-baserte overvåkingen, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Kartet viser alle de 836 jervene som ble påvist på DNA i Fennoskandia i overvåkingssesongen 2023. Hver jerv vises med et geografisk midtpunkt, og røde punkter er tisper mens blå punkter er hanner. Kart Rovdata
Kjente døde jerver
Innsamling og analyser av DNA fra skit, hår, sekret, urin og vevsprøver er en viktig metode i overvåkingen av jerv i Norge og Sverige.
I Norge ble hver jerv påvist i gjennomsnitt på over fem prøver, og det var god geografisk dekning for de fleste rovviltregioner.
– Av alle døde jerver på 2 år eller mer i Norge, så er 90 prosent kjent fra tidligere. Det viser at den DNA-baserte overvåkingen gir oss en god oversikt over individene i bestanden i landet, sier Kindberg.
To uavhengige metoder
Jervebestanden i Norge overvåkes også gjennom en årlig hiregistrering av jervekull. Det anvendes deretter et treårig snitt av antall påviste kull til å estimere bestanden.
I år ble det påvist 64 kull i Norge, og bestanden ble beregnet til 353 voksne dyr (291-456) tidlig på våren i februar, før årets unger ble født. (Lenke til nyhetssak: Det er påvist betydelig flere jervekull i Norge i år enn i fjor)
– God overensstemmelse mellom resultatene fra den DNA-baserte overvåkingen og hitellingene er betryggende og tyder på at vi har god oversikt over størrelsen og utviklingen på jervebestanden i Norge, avslutter Kindberg.
Les hele rapporten her:
Kleven, O., Spets, M. H., Königsson, H., Spong, G., Milleret, C., Dupont, P., Bischof, R. & Brøseth, H. 2023. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2023. NINA Rapport 2386. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer, hår og urin i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Det brukes en fangst-gjenfangst metodikk for å estimere bestanden i prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Kontaktpersoner i Rovdata: