Har du lyst til å bli med på den DNA-baserte overvåkingen av jerv i 2025? Rovdata oppfordrer publikum til å rapportere om funn av jervskit til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO). DNA fra prøvene bidrar med verdifull informasjon om jervebestanden i Norge.
Funn av jervskit i Målselv i Troms i april 2024. Foto: Miljødirektoratet/SNO
1. januar startet den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge og Sverige. Du kan bidra ved å melde fra om funn av skit og hår fra jerv i Norge til SNO.
Innsamling av skit og hår gjør det mulig å samle inn informasjon om jervene i landet uten at vi trenger å være i kontakt med dyrene. DNA fra prøvene kan avsløre mye om jervens liv og områdebruk.
Ta med en ren plastpose
– Vi oppfordrer publikum som skal ut på tur i det nye året om å ha med seg en ren plastpose i sekken. Hvis du finner en skit i tilknytning til et jervespor, så kan du bruke posen til å plukke opp en liten bit av skiten. Prøven overleveres til en lokal rovviltkontakt (lenke) i SNO, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
SNO vurderer først prøvene og de prøvene som mistenkes å stamme fra jerv blir registrert i Rovbase (lenke) og videresendt til Rovdata for DNA-analyser.
(Saken fortsetter under figuren)
Ikke ta på skiten
Når du skal samle inn en skitprøve, så er det viktig at du av hygieniske årsaker ikke er borti skiten.
Du kan bruke samme metode til innsamling som ved opplukking av hundeskit. Stikk hånden ned i plastposen, plukk opp en liten del av skiten og vend deretter posen rundt prøven. Knyt igjen. Husk kun én prøve per pose!
Noter ned funnsted
– Posen merkes med funnstedet og prøven tas med hjem og om mulig leveres direkte til en av våre rovviltkontakter. Om ikke, bør skiten oppbevares fryst fram til overlevering til oss. Sørg for å holde skiten adskilt fra andre nedfrosne varer, sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
– Hårprøver skal behandles litt annerledes, og det er viktig at de ikke fryses ned. Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når man kommer hjem, fram mot overlevering til SNO, forklarer han.
Legg ved viktig informasjon
Prøvene må merkes riktig før de overleveres til SNO. Navn og adresse på personen som fant prøvene må være med, i tillegg til informasjon om sted, dato, kommune og kartreferanse for funnet. Denne informasjonen kan også ettersendes.
Alle innsendte prøver analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvesvar legges fortløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er ferdig analysert. Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
Kan fortelle mye om jervebestanden
DNA-analyser av skit og hår kan bidra med mye verdifull informasjon, blant annet hvilket kjønn og individ prøvene kommer fra.
Antall påviste individer fra DNA-analyser av de innsamlede prøvene gir et minimumstall på hvor mange jerver som finnes i landet.
I tillegg benyttes dataene fra den DNA-baserte overvåkingen i statistiske modeller, hvor man tar hensyn til at det finnes jerver som ikke påvises fra de analyserte prøvene, for å beregne hvor mange jerver som totalt finnes i landet (lenke til DNA-rapport).
Basert på DNA-profilene til de påviste jervene kan vi også finne ut hvem som er i nær slekt med hverandre. Ved å bruke resultatene fra slektskapsanalysene sammen med informasjon om hvor jervene er født og hvor de etablerer seg for å yngle er det fremskaffe ny kunnskap om jervens vandringsmønster i Skandinavia (lenke til rapport om spredningsmønster)
Finn rovviltkontakter i SNO her. (lenke)
Lær om sporavtrykkene til jerv her (lenke)
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver fra arten (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev)
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av prøver i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Ut fra identifiserte individer beregnes den totale populasjonen i Norge (inkludert ikke-registrerte individer) med fangst gjenfangst-metodikk. Beregningene utføres av prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)