I år er det påviste noen flere vellykkede hekkinger og en høyere ungeproduksjon hos kongeørn i områdene med intensiv overvåking av arten i Norge, sammenlignet med året før. I de senere årene har ungeproduksjonen stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere år.
Denne kongeørnungen ble fotografert under sjekk av et ekstensiv-reir i Finnmark i 2024, altså ikke i intensivområdet Finnmarksvidda. Den var da 53 dager gammel og DNA-analyser viser at det var en hunn. Foto: Arve Østlyngen
Overvåkingen av kongeørn (Aquila chrysaetos) i Norge er todelt, med en ekstensiv, sporadisk kartlegging av hekkende par over hele landet, og en årlig intensiv overvåking i 12 utvalgte områder, som er spredt utover landet.
Rovdata kan i dag presentere resultatene fra årets intensivovervåking, der vi registrerer hekkestatus og ungeproduksjon årlig, for å kunne studere endringer i bestanden over tid.
Liten økning
Voksne kongeørner lever i par med store territorier og har som oftest flere reirplasser. For at en hekking skal kunne vurderes som vellykket må det være observert unger som er eldre enn 50 døgn.
– I år er det registrert totalt 46 vellykkede hekkinger og 58 unger eldre enn 50 døgn i intensivområdene, og den gjennomsnittlige ungeproduksjonen var på 0,32 unger. Dette er høyere enn i 2023, da det ble registrert 44 vellykkede hekkinger og 50 unger, og en ungeproduksjon på 0,28 per territorium, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Lyktes best i Lund
Hvert intensivområde består av 15 faste kongeørnterritorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk.
Det ble registrert flest vellykkede hekkinger i områdene Lund og Finnmarksvidda, med henholdsvis 11 og 10 unger, fordelt på sju territorier. Færrest vellykkede hekkinger ble registrert i Aure og Møsvatn, med 1 unge i hvert område.
– Vi ser at forskjellen i ungeproduksjon per territorium mellom de ulike intensivområdene er litt mindre i år enn i fjor. Høyest produksjon var i Lund (0,73) og på Finnmarksvidda (0,67), mens dårligst produksjon var i Møsvatn og Aure med 0,07 unger per territorium, forklarer Kindberg.
(Saken fortsetter under kartet)
Kartet viser de tolv utvalgte områdene med intensiv overvåking av kongeørn i Norge. Hvert område består av 15 faste kongeørnterritorier (røde prikker) som følges opp årlig. Kart: Rovdata
Stabilt lav ungeproduksjon
Seks av intensivområdene har blitt overvåket siden 1990-tallet gjennom tidligere Program for terrestrisk naturovervaking (TOV). I år ble det registrert en produksjon i disse på 0,31, som er opp fra 0,18 i fjor.
– Etter et fall i ungeproduksjonen i TOV-områdene i 1992-2012 har produksjonen vært stabilt lav i perioden fra 2013-2024, forklarer Kindberg. Produksjonen i de øvrige seks intensivområdene har også vært stabilt lav på nivå med TOV-områdene i den samme perioden.
Det er mange faktorer som kan påvirke hekkesuksess hos kongeørn, som tilgang på byttedyr, vær og temperatur i hekkeperioden. Kraftig snøfall etter at rugeperioden har startet, og bløte og kalde vårer kan påvirke hekkesuksessen negativt.
Stabil voksenoverlevelse
I to av områdene med intensivovervåking (Finnmarksvidda og Fauske) overvåkes voksenoverlevelse fordi den kan ha stor betydning for bestandsutviklingen hos kongeørn.
Det ble gjennom DNA-analyser av mytefjær og prøver fra unger påvist 18 ulike voksne individer, hvorav 6 hanner og 12 hunner, i området Finnmarksvidda. Dette var ned fra 21 året før. I Fauske ble det påvist 14 ulike voksne individer, hvorav 6 hanner og 8 hunner, som var én færre enn året før.
– Årlig voksenoverlevelse på Finnmarksvidda ble estimert til 0,89 i perioden 2012–2023 og til 0,84 i Fauske i perioden 2015–2023. Det var ingen forskjell i estimert overlevelse mellom år eller kjønn hverken på Finnmarksvidda eller i Fauske, sier Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.
Les hele rapporten her:
Tovmo, M. Mattisson, J. & Kleven, O. 2024. Overvaking av kongeørn i Noreg 2024. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA Rapport 2531. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av kongeørn:
- Kongeørnbestanden i Norge overvåkes gjennom en intensiv og en ekstensiv overvåking.
- I den intensive overvåkingen kartlegges hekkestatus og ungeproduksjon i tolv faste områder spredt utover landet, for å følge med på endringer i bestanden.
- Hvert intensivområde består av 15 faste kongeørnterritorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk.
- I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det også samlet inn DNA for å overvåke årlig voksenoverlevelse.
- DNA-prøvene analyseres ved NINAGEN hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim
- Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).
- I den ekstensive overvåkingen kartlegges nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet for å få mest mulig oversikt over antall hekkende par. Denne overvåking skjer mindre regelmessig enn den intensive.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
- Dataene ligger til grunn for et populasjonsestimat hvert femte år.
- Resultatene fra den intensive overvåkinga rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
Kontaktpersoner i Rovdata: