Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.
I Skandinavia blir de aller fleste jervungene født i februar og første halvdel av mars. I det første leveåret er ungene stort sett sammen med mora eller i hennes hjemmeområde, men etter ett års tid forlater de fleste oppvekstområdet. Hittil har det vært lite kunnskap om hvor de da tar veien.
Nå har forskere i NINA, Rovdata og Sveriges lantbruksuniversitet gjort en omfattende jobb med å studere spredningsmønsteret til jerv. Studien er gjort i et prosjekt for Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Målet var å få mer kunnskap om hvor unge jerver i Skandinavia etablerer seg etter at de har forlatt fødereviret.
Nytt slektstre for jerv
Forskerne har brukt genetiske data fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland. Disse DNA-prøvene har blitt analysert med ekstra genetiske markører for å kunne identifisere foreldrene. Det har resultert i et stort slektstre for jerv i Skandinavia.
Forskerne har også brukt stedet der DNA-prøvene er registrert til å undersøke hvor unge jerver og foreldrene har oppholdt seg. Dette for å se hvor de ble født, og hvor de etablerte seg og fikk unger.
– Studien har gjort det mulig å følge nesten 700 jerver fra fødsel til første kjente sted for reproduksjon. Dette er et helt unikt datasett på spredningsadferd hos jerv, forteller Oddmund Kleven, prosjektleder for studien hos Rovdata.
Den nye studien gir viktig kunnskap til blant annet forvaltningen av jerv i Norge, siden spredningsadferd hos arter er en viktig biologisk prosess som påvirker både genflyt og sammensetningen i bestanden.
Ble i samme region
Mange av jervene etablerte seg i samme forvaltningsregion som de ble født, men forskerne observerte også spredning mellom alle nærliggende regioner i Norge og Sverige.
– Vi fant at unge tisper sprer seg i snitt (median) 22 kilometer fra fødereviret, mens unge hanner sprer seg 64 kilometer. Det betyr at de fleste jervene ikke etablerer seg langt fra hjemmeområdet til sine foreldre, sier Jenny Mattisson, forsker i NINA.
Figuren viser avstand (i kilometer) mellom oppvekstområde og etableringsområde for unge hanner og tisper. Unge jervtisper (rødt) etablerer seg oftere i nærheten av oppvekstområdet, men begge kjønn kan etablere seg langt fra stedet de ble født. Figur: Norsk institutt for naturforskning
Gikk over 600 km
Samtidig var det flere unge jerver som tilbakela lange distanser før de etablerte seg.
– Den unge tispa som spredde seg lengst (Ind3688) gikk 632 kilometer, fra Fauske i Nordland fylke til Alvdal kommune i Innlandet. Den unge hannen som spredte seg lengst (Ind1520) gikk 696 kilometer. Han ble født i Røros kommune i Trøndelag og etablerte seg i Kiruna kommune i Norrbottens län i Sverige, fortsetter hun.
Arver leveområdet til mor
Forskerne så en tydelig forskjell mellom unge hanner og tisper. Tispene etablerte seg oftere i nærheten av området hvor de ble født.
Sannsynligheten for at jerven holdt seg innenfor en radius på 10 kilometer varierte mellom regioner, og var betydelig høyere for tispene enn for hannene.
– Som hos bjørn ser vi at unge hunnjerver gjerne etablerer seg nært sitt fødeområde. En viktig forskjell fra hos bjørnen er at jerven er sterkt territoriell og kan kun bli i hjemmeområdet hvis det er ledig plass, avslutter Kleven.
Åpner for nye studier
Resultatene fra prosjektet og det unike slektstreet for jerv åpner opp for en rekke nye studier på jerv i Skandinavia.
Les hele rapporten her:
Mattisson, J. Brøseth, H. Spong, G. & Kleven, O. 2024. Spredningsmønster hos jerv i Skandinavia. NINA Rapport 2471. Norsk institutt for naturforskning
Fakta om prosjektet:
-
For første gang er store mengder data fra DNA på jerv koblet sammen til et slektstre for den skandinaviske bestanden
-
Det har gjort det mulig å studere hvor langt unge jerver vandrer før de etablerer seg og får valper for første gang.
-
Målet med dette prosjektet har vært å øke kunnskapen om jervens vandringsmønster fra fødested til etablering av yngleområde i Skandinavia.
-
Kunnskap om spredning og etablering av unge jerver er viktig blant annet fordi spredning av gener er av stor betydning for arters mangfold og overlevelse.
-
Prosjektet ble tildelt av Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet