X
GO

Avkom av immigrant-ulver lykkes bedre

Publisert 23.08.2016

Ny forskning viser at valper født av ulver som har vandret inn til Skandinavia fra Finland og Russland lykkes bedre i å finne partner og føde valper enn sine innavlede skandinaviske artsfrender. Selv få immigranter har bedret den skandinaviske bestandens levedyktighet.

Ulv illustrasjonsfoto. Tatt under kontrollerte forhold i Namsskogan Familiepark. Foto: Jan Ove Gjershaug/Rovdata
Ulv illustrasjonsfoto. Tatt under kontrollerte forhold i Namsskogan Familiepark. Foto: Jan Ove Gjershaug/Rovdata

De ferske resultatene fra forskere i det skandinaviske ulveprosjektet Skandulv er nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Molecular Ecology.

Formidabel effekt

Studien viser at avkom av ulv som har vandret inn til Skandinavia har høyere suksess i å danne par og føde valper enn sine innavlete artsfrender.

– Effekten er formidabel, med nær dobbelt så stor sjanse for pardannelse og 2,5 ganger høyere ynglesuksess for immigrantavkom, sammenlignet med innavlede ulver, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata og en av forskerne bak den nye studien.

Skyldes trolig mindre innavl

Avkom av immigrerte ulver er ikke like innavlet som skandinaviske ulver, og forskerne mener dette er årsaken til at de har høyere parrings- og ynglesuksess.

– Mindre innavl gir trolig ulvene bedre sjanse til å overleve og bidrar til at de lykkes bedre i å finne og tiltrekke seg en ny partner, forklarer Flagstad.

Positivt for bestanden

Forskerne fant at naturlig innvandring av kun et fåtall ubeslektede individer kan ha sterk effekt på bestandsutviklingen i Skandinavia.

Dette er godt nytt for en skandinavisk ulvebestand som er sterkt innavlet. Etter praktisk talt å ha vært utryddet på den skandinaviske halvøy i 1960-årene etablerte ulver med finskrussisk opprinnelse seg i Sør-Skandinavia på begynnelsen av 1980-tallet. Fram til 2007 kunne likevel hele bestanden føres tilbake til kun tre ubeslektede ulver og bestanden hadde svært begrenset genetisk variasjon og led av omfattende innavl. Dette gav seg utslag i små valpekull og forekomst av sterilitet hos hanner.

Tilførte nye gener

Vinteren 2007/2008 nådde to nye immigrantulver leveområdene til den skandinaviske ulvebestanden og fikk hver sin partner, som de fikk valper med den påfølgende våren og senere ytterligere to år.

– Når disse valpene ble eldre og selv begynte å yngle, bidro de til økt bestandsvekst i Skandinavia. Dette viser at selv et fåtall immigrantulver kan bidra med viktige effekter på levedyktigheten i små og innavlede bestander, sier Flagstad.

Viktig forskning

Studien er den første av sin type som har kunnet måle og sammenligne ynglesuksess mellom avkom av immigrantulver og innavlede linjer i samme bestand. DNA- og sporingsdata fra ulveovervåkingen i Skandinavia utgjør det viktigste datagrunnlaget i studien.

Du kan lese hele artikkelen i forskningstidsskriftet Molecular Ecology her.

Kontaktperson i Rovdata:

Sist oppdatert: 23.08.2016 08.22.07