Det er påvist færre ulveflokker, ulver og valpekull i Norge og Sverige i vinter, sammenlignet med forrige vinter. Det viser en ny statusrapport fra norske Rovdata og svenske SLU Viltskadecenter.
To ulvevalper fotografert av et viltkamera i Julussa 30. oktober 2024. Foto: Viltkamera.nina.no
Norge og Sverige deler en felles bestand av ulv, som lever uavhengig av landegrenser på den skandinaviske halvøy. Ulvene overvåkes vinterstid med felles metoder i begge land, i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars.
Rovdata kunne nylig formidle at antall ulv i Norge minker (lenke) , og en ny skandinavisk rapport viser at tilbakegangen også har funnet sted i Sverige og Skandinavia som helhet.
40 ulveflokker og valpekull
I vinter er det påvist totalt 40 ulveflokker og 30 revirmarkerende par i begge land. Det er seks færre flokker enn året før, mens antall revirmarkerende par er på samme nivå som forrige vinter.
Våren 2024 ble det født 40 kull med ulvevalper, og det er en nedgang på fire fra året før.
Ved hjelp av en åpen fangst-gjenfangstmodell, basert på DNA-identifiserte individer, beregnes antall ulver i bestanden til 375 (95% CI= 354-400) i Skandinavia, hvorav 323 (95% CI= 305-343) i Sverige og 52 (95% CI= 43-63) i Norge.
– Den skandinaviske ulvebestanden har færre ulveflokker, ulver og valpekull i vinter, sammenlignet med forrige vinter. Nedgangen har funnet sted i begge land, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Nedadgående trend
Dermed fortsetter bestanden å minke, som har vært trenden siden vinteren 2021/2022.
– De siste fire årene anslår vi en bestandsnedgang på 25-30 prosent, fra i overkant av 500 ulver vinteren 2021/2022 til i underkant av 400 ulver denne vinteren, sier Kindberg
Færre ulver i Norge
I Norge har vi også har en målsetting om å telle alle ulver innenfor landets grenser. I vinter ble det påvist 40-47 ulver med helnorsk tilhold og 19 individer i grenserevir.
– Når ulvene i grenserevir fordeles mellom de to landene gir det 50-57 i Norge, som er det laveste antallet vi har påvist her til lands siden vinteren 2014/2015, forteller Kindberg.
Tallene inkluderer ulver som har dødd av ulike årsaker gjennom overvåkingssesongen, og reflekterer sånn sett bestandsstatus ved sesongens start 1. oktober.
Resultatene fra feltregistreringene stemmer overens med beregningene i fangst-gjenfangst modellen (52).
Innenfor bestandsmålet
I Norge ble det i vinter påvist valpekull i de tre helnorske revirene Julussa, Disenå og Setten, og i de tre grenserevirene Gråberget, Kynna og Kymmen.
– Når kullene i grenserevir deles med Sverige gir det 4,5 ulvekull i Norge, som er innenfor bestandsmålet. Det er ned to kull fra forrige vinter og det laveste antall siden 2014/2015, sier Kindberg.
Fem nye finskrussiske immigranter
Den skandinaviske ulvebestanden har over mange år slitt med ekstrem innavl, fordi den nedstammer fra kun få individer. Den er derfor avhengig av nye gener utenfra for å motvirke innavl.
– I vinter ble det dokumentert fem nye finskrussiske immigranter, hvorav tre tisper og to hanner. Alle ble dokumentert nord for ulvens yngleområde i Skandinavia. De to hannene ble avlivet ved skadefelling i Nord-Sverige, forteller Øystein Flagstad, seniorforsker i Rovdata.
Én tidligere kjent finskrussisk ulv er fortsatt til stede i den reproduserende delen av bestanden; den ynglende hannen i det norske Setten-reviret. Det ble også påvist ni eldre F1-avkom, som er av valper fra tre tidligere innvandrede finskrussiske ulver. Åtte av disse var revirhevdende i familiegrupper eller revirmarkerende par.
Redusert innavl
Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,21 (± 0,09 SD) for vinterens familiegrupper, en reduksjon i forhold til i fjor (0,23 ± 0,09 SD).
– Graden av innavl er høy, men går rett vei med laveste innavlskoeffisient siden 1998. Om flere Setten-valper etablerer seg og yngler i årene framover kan bestanden havne under F=0,2 i løpet av de neste årene, avslutter Flagstad.
Les hele den skandinaviske rapporten her:
Svensson, L., Wabakken, P., Maartmann, E., Nordli, K., Jensen, M. Ø., Milleret, C., Dupont, P., Bischof, R., Åkesson, M. & Flagstad, Ø. 2025. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2024-2025. Inventering av varg vintern 2024-2025. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien 1-2025.
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge og Sverige:
-
Norge og Sverige overvåker størrelse, utbredelse og utvikling av en felles skandinavisk ulvebestand.
-
Overvåkingen utføres årlig med like metoder i begge land i perioden fra 1. oktober til 31. mars.
-
De viktigste overvåkingsmetodene er sporing av individer på snø om vinteren og DNA-analyse av hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
-
Informasjon fra viltkamera, radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig.
-
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
-
I Norge har Rovdata ansvaret for overvåkingen av ulv, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
-
Universitetet i Innlandet (INN) ved Evenstad utfører på oppdrag fra Rovdata kvalitetssikring og sammenstilling av data på landsbasis i foreløpige månedsrapporter og i en endelig årlig statusrapport om ulvebestanden i Skandinavia. Den skandinaviske rapporten utformes i samarbeid med SLU Viltskadecenter i Sverige.
-
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet i Norge, med INN med undervisningssted Evenstad som underleverandør, og i samarbeid med SNO, i utvalgte områder.
-
SNO og INN følger også opp tips fra publikum.
-
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt i Norge blir analysert ved DNA-laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.