Det er estimert 325 familiegrupper av gaupe i Norge og Sverige i vinter. Det er 29 flere enn året før, og økningen har funnet sted i begge land.
Familiegruppe av gaupe. Skjermdump fra arkivklipp. Foto: Viltkamera.nina.no
Norge og Sverige har siden vinteren 2013/2014 brukt like metoder til å overvåke en felles gaupebestand, som lever uavhengig av landegrenser på den skandinaviske halvøy. Bestanden overvåkes hovedsakelig ved å påvise antall familiegrupper, som består av ei hunngaupe i følge med en eller flere årsunger.
Resultatene fra vinterens overvåking er nå klare og presenteres i en ny rapport som Rovdata og Viltskadecenter har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket.
Bestanden har vokst
– Vi ser en oppgang i antall familiegrupper i begge land. I Norge er det påvist 91 familiegrupper, som er 13 opp fra i fjor (lenke til nyhetssak - Den norske gaupebestanden øker), mens det i Sverige er det påvist 234 familiegrupper, som er 16 flere enn året før, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Jaktuttaket er en viktig påvirkningsfaktor på utviklingen av bestanden. Samtidig er det viktig å være klar over at det vil variere mellom år hvor mange av de voksne hunngaupene som får fram unger.
Rundt 1900 gauper
Ut fra antall familiegrupper beregnes den skandinaviske bestanden til å bestå av 1905 gauper (95 % CI = 1 599–2 211), som er nesten 200 flere enn i fjor.
– Den norske delen av bestanden beregnes til 538 (95 % CI = 447–630), mens den svenske tilsvarer 1367 gauper (95 % CI = 1152–1581), forklarer Kindberg.
Varierende sporingsforhold
Overvåkingen er basert på betydelig lokal medvirkning fra publikum, som kan melde inn observasjoner av spor, synsobservasjoner av gauper, viltkamerabilder og funn av døde gaupeunger til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsen i Sverige.
Sporing er avhengig av gode sporforhold på snø, og i Norge var det i registreringssesongen som vanlig noen områder som var preget av ustabile snøforhold som til tider gjorde sporingsforholdene vanskelige, mens andre områder hadde jevnt gode forhold.
– Dette er å forvente i løpet av en lang vinter i et langstrakt land, avslutter Kindberg.
Les hele rapporten her:
Frank, J. & Brøseth, H. 2025. Inventering av lodjur 2025. Bestandsovervåking av gaupe i 2025. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. Nr 2-2025. 31 s (lenke)
Fakta om overvåkingen av gaupe:
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
-
Overvåkingen i Norge utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
-
Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for gaupeovervåkingen i Sverige.
-
Gaupene overvåkes med felles metoder i begge land, og er basert på en betydelig lokal medvirkning.
-
Bestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
-
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn meldes til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som er de myndigheter som har ansvaret for oppfølging og kontroll av observasjoner i felt.
-
Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner, fotografier og døde unger) beregnes hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land.
-
Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på kunnskap om forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia, eller ved særskilling i felt.
-
Antallet individer i bestanden beregnes ut fra hvor mange familiegrupper det er.
-
Lokal medvirkning og tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).
Kontaktpersoner i Rovdata: