X
GO

Har funnet sjefen på Saltfjellet

Publisert 21.03.2016

Hannjerven «Ind2628» har over flere år regjert på Saltfjellet og ned mot Nordlandskysten. DNA-analyser av hans ekskrementer avslører at han har hatt store deler av fjellområdet som sitt hjem de siste fire årene.

Illustrasjonsfoto jerv. Foto: Svein Wik
Illustrasjonsfoto jerv. Foto: Svein Wik

«Sjefen av Saltfjellet» er en av til sammen 269 jerver som ble registrert fra DNA-analyser av innsamlet skit og hår i Norge i fjor. Resultatene presenteres i en ny rapport fra Rovdata. Rapporten gir en oversikt over jerv som er registrert fra DNA i Norge, Sverige og Finland vinteren 2015.

Fant 41 skitprøver

Hannjerven på Saltfjellet er registrert med DNA fra totalt 41 skitprøver samlet inn i kommunene Meløy, Beiarn, Saltdal, Rana og Bodø. Innsamlingen skjedde i perioden fra 18. april 2012 til 24. april 2015.

Det er det siste tiåret rutinemessig samlet inn og analysert prøver over store deler av jervens leveområder i Norge og Sverige, og hannjerven er et typisk eksempel på individer som fanges opp over flere år.

– Hver jerv har en DNA-profil som er unik for hvert enkelt individ. De årlige innsamlingene og DNA-analysene gjør det derfor mulig å følge individer på avstand over tid. Vi kan følge jervens bevegelser, se dens leveområder, stadfeste om de er etablerte eller ungjerver på vandring, og siden svenskene gjør det samme, se om de lever på tvers av landegrenser, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

(Saken fortsetter under kartet)

Kartet viser hvor det er registrert skitprøver etter "Ind2628". Kart: Rovdata.

– Vi har ikke opplysninger om at jerven er død, så trolig har han fortsatt sitt revir i dette området, fortsetter Flagstad.

Fant færre jerver i Norge

Til sammen er det analysert 2217 prøver for DNA fra Norge, Sverige og Finland i 2015. Prøver i Norge ble samlet inn av SNO og en rekke andre aktører og publikum, mens jobben i Sverige ble gjort av naturbevakare hos Länsstyrelsene.

– Vi fant til sammen 269 jerver ved hjelp av DNA-metoden i Norge i fjor. Dette er en betydelig nedgang fra 326 jerver i 2014. Det er likevel vanskelig å si om disse tallene viser en reell nedgang i bestanden eller bare viser at innsamlingen har vært dårligere, siden det også ble samlet inn langt færre prøver (17 prosent) i Norge i 2015 sammenlignet med 2014, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Nedgangen i antall registrerte individer merkes i alle åtte rovviltregioner, men størst var den i region 3 Oppland og region 6, som består av Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal.

Oppgang i Sverige

I Sverige ble det i 2015 registrert til sammen 238 jerver, som er en liten økning fra 221 individer året før. Det ble også analysert noe flere prøver, fra 725 i 2014 til 741 prøver i 2015.

– Siden jervebestanden i Sverige gjennom hitellinger er anslått til å telle 585 jerver, vil det si at omtrent 40 prosent av bestanden blir funnet igjen med DNA-metoden. Det kan tyde på at svenskene fortsatt har en vei å gå mot en representativ DNA-innsamling for landet, kommenterer genetiker Flagstad.

Utvikler ny metode

I Norge antar man at DNA-overvåkingen fanger opp en stor andel av jervebestanden, fordi det samles inn prøver over stort sett hele jervens utbredelsesområde, det analyseres mange prøver, og det finnes igjen mange kjente individer blant felte jerver.

For å få et presist bestandsmål som mulig for landene og Skandinavia jobbes det med å få på plass en ny metode, med utgangpunkt i DNA-resultatene.

– Det er en målsetting om å få på plass en god fangst-gjenfangst metodikk som kan bruke DNA-resultatene til å beregne bestanden. En slik modell baserer seg på at man over år registrerer tidligere kjente og nye individer, og om dekningagraden er god, kan dette brukes til å gi et presist anslag av bestandsstørrelsen, avslutter Jonas Kindberg.

Kartet viser alle jerver identifisert i prøveinnsamlingen i Fennoskandia vinteren 2015. Her vist med sine respektive midtpunkter. Rød = tispe. Blå = hann.

 

Les hele rapporten her:

NINA Rapport 1232. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2015

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Den skandinaviske jervebestanden er gjennom hitellinger fra 2013 til 2015 beregnet til å bestå av cirka 900 individer.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
  • Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
  • Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.

 

Kontaktpersoner:

Sist oppdatert: 21.03.2016 13.17.14