X
GO

Tanajerv gikk nesten Norge på langs

Publisert 30.01.2015

Hannjerven «Ind2869» var ikke redd for å legge ut på langtur da han i mai 2013 ble registrert i Tana i Finnmark. I januar og april året etter befant han seg helt nede i kommunene Skjåk og Luster ved Sognefjorden. Det tilsvarer en vandring på 125 mil i luftlinje og er ny rekord!

Illustrasjonsfoto jerv Foto © Petter Kaald/Statens naturoppsyn
Illustrasjonsfoto jerv Foto © Petter Kaald/Statens naturoppsyn

– Dette er den lengste vandringen av en jerv vi noen gang har registrert. Den forrige rekorden tilhørte en hannjerv som tilbakela 80 mil i luftlinje fra Kiruna i Sverige til Alvdal i Hedmark, som jo i seg selv er imponerende langt. Han må nå se seg grundig slått med 45 mil, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata. (Lenke til siste sak om Kirunajerven

Fulgte DNA-sporet

Den rekordlange vandringen til Tanajerven er dokumentert gjennom innsamling og DNA-analyser av biologiske prøver fra jerv. I mai 2013 ble det funnet en hårprøve i Tana kommune, som viste seg å stamme fra hannjerven. I januar 2014 ble samme jerv påvist gjennom funn av en prøve i Luster kommune i Sogn og Fjordane, og i april samme året ble den påvist i Skjåk kommune i Oppland. Dette er også de foreløpig siste funnene av individet.

(Saken fortsetter under kartet)

Gikk nesten Norge på langs: Kartet viser punktene hvor det er funnet prøver etter hannjerven "Ind2869". Fra Tana til Luster og Skjåk er det cirka 125 mil i luftlinje.

 

– Vi vet ikke om jerven fortsatt er der den var i fjor vår eller om den har vandret videre. Vi vet heller ikke om den fortsatt er i live. Dette er spørsmål som den videre innsamlingen av prøver og DNA-analyser kan gi svar på, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Det er kjent at de store rovdyrene i Skandinavia kan tilbakelegge store avstander på kort tid, også på tvers av landegrenser. Unge jerver kan vandre langt på leting etter sitt eget territorium. Alderen på «Ind2869» er foreløpig ikke kjent.

Du kan spore jerv

Rovdata vil fortsette å følge denne og andre jervers bevegelser gjennom innsamling av hår og ekskrementer for DNA-analyser. Du kan også bidra i denne overvåkingen, som varer fram til 1. juni i år. Les mer om hvordan du kan bidra i denne nyhetssaken: Vil at du skal plukke jervskit.

Når prøvene er analysert finner du resultatene i Rovbase. (lenke til Rovbase)

Se video om hvordan jervebestanden overvåkes i Norge her.

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
  • Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
  • Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.

Kontaktpersoner:

Sist oppdatert: 30.01.2015 12.59.09