X
GO

Unge kongeørner kan fly Norge på kryss og tvers

Publisert 10.03.2021

Unge kongeørner som ble merket i et forskningsprosjekt på Fosen i Trøndelag besøkte både Sogn, Røros og Finnmark i studieperioden. De territorielle ørnene holdt seg innenfor eget territorium i hekkeperioden. I overvåkingen av arten følger Rovdata med på de territorielle ørnene i alle deler av landet, og ser på ungeproduksjon og voksenoverlevelse.

På kryss og tvers: Merkede kongeørner fra Fosen besøkte Sogn, Røros og Finnmark. Kart: NINA
På kryss og tvers: Merkede kongeørner fra Fosen besøkte Sogn, Røros og Finnmark. Kart: NINA

Alle de store rovdyrene i Norge beveger seg over store arealer, noe som gjør det utfordrende å overvåke dem. Det blir ikke enklere når de har vinger.

Kongeørn hekker over store deler av Skandinavia, men opptrer kun sporadisk i den sørøstlige delen av Norge og i Sør-Sverige. Rovdata har ansvaret for at metodene til å overvåke arten i Norge er best mulig.

Overvåkingen er rettet mot å registrere og overvåke den territorielle, hekkende delen av bestanden, og det er ikke uten grunn.

Unge hannørner på flytur

Nye data fra et NINA-ledet forskningsprosjekt på kongeørn som skadevolder på lam på Fosen i Trøndelag viser at GPS-merkede ungørner gjerne legger ut på lange flyturer rundt omkring i landet.

– De unge ikke-territorielle hannene vi merket ser ikke ut å stoppe opp på samme plass i lengre perioder, i motsetning til deres territorielle artsfrender. Noen av dem tilbakela store distanser i lufta, både i og utenfor hekkeperioden, som er fra februar til august måned, forteller Jenny Stien, forsker i NINA.

Den lengste flygning forskerne observerte i løpet av et døgn var 182 kilometer i nesten rak linje, fra Skinnfjell nord for Børgefjell til litt nordvest for Namdalseid.

Besøkte Troms og Finnmark

En annen ung hannørn fløy nordover fra Namdalseid/Namsos i midten av mars. Etter en og en halv måneds opphold i området rundt Svartisen og Saltfjellet, tok han snarveien gjennom Sverige og Finland før han kom til Finnmark i starten av mai.

– Etter et langt sommeropphold her bar det sørover igjen de siste dagene i juli, og nå finner vi han i Møre og Romsdal. Per i dag fortsetter de ikke-territorielle kongeørnene å bevege seg over større avstander enn deres territorielle kamerater, sier Stien.

Kartet viser bevegelsene til tre av de ikke-territorielle kongeørnene som ble merket i det NINA-ledete prosjektet på Fosen i Trøndelag. Kart: NINA

Eldre ørner mer stasjonære

Dette er grunnen til at overvåkingen fokuserer mest på den delen av bestanden som reproduserer seg. Eldre kongeørner hevder territorier som de forsvarer mot andre ørner i hekkeperioden, og i denne perioden forlater de sjelden territoriet sitt. Data fra prosjektet på Fosen underbygger dette, og viser at territorielle kongeørner er relativt stasjonære også utenfor hekkeperioden.

– Når et par voksne kongeørner observeres i hekkeperioden er det stor sannsynlighet for at de har en eller flere reirplasser i området, forklarer Jenny Mattisson, forsker i NINA.

Kartet viser bevegelsene til de tre territorielle kongeørnene som ble merket i det NINA-ledete prosjektet. Kart: NINA

Følger reir i tolv utvalgte områder

Overvåkingen av kongeørn i Norge skjer i dag med to ulike tilnærminger – en ekstensiv og en intensiv. Den intensive fokuserer på reproduksjon, det vil si hvor mange unger som overlever til flygedyktig alder. Dette utføres i tolv utvalgte områder i Norge for å kunne se på variasjoner både mellom år og mellom forskjellige deler av landet.

–  I 2020 ble det i gjennomsnitt produsert en unge i hvert fjerde overvåkede territorium. Det er en halvering av ungeproduksjonen hvis vi sammenlikner med data fra første halvdel av 1990-tallet, men det er uvisst hva denne nedgangen skyldes, forteller Mattisson. (Les mer i nyhetssak: Nedgang i ungeproduksjon hos kongeørn)

Landsomfattende kartlegging

Den ekstensive er en mer sporadisk overvåking som ser etter nye og følger opp kjente kongeørnterritorier over hele landet. Det er Statens naturoppsyn (SNO) som utfører denne delen av overvåkingen. Dataene fra denne overvåkningen brukes til å beregne antall okkuperte kongeørnterritorier i Norge. Bestandstallene blir oppdatert hvert femte år, og i 2020 ble det beregnet at mellom 914–1145 territorier hadde vært okkupert i minst ett år av de foregående fem årene. (Les mer i nyhetssak: Stabil kongeørnbestand i Norge)

– Overvåkningen av de territorielle kongeørnene er en pålitelig måte å følge med ørnene på, og resultatene fra den intensive overvåkingen kan sammenlignes mellom år, avslutter Mattisson.

Animering som viser bevegelsene til en ikke-territoriell kongeørn (GE_06) i rødt og en territoriell kongeørn (GE_03) i blått som begge ble merket på Fosen i det NINA-ledete prosjektet. Animasjon: NINA
 

Fakta om NINA-ledet forskningsprosjekt på kongeørn som skadevolder på lam på Fosen:

Hovedmålsettingene med prosjektet er å evaluere tap av lam til kongeørn og forebyggende tiltak rettet mot tap av lam til kongeørn. Dette gjøres gjennom

  • Omfattende tapsstudier på radiomerkede lam
  • Eksperimentelle studier mht kondisjon og sykdom i studiebesetningene
  • Studier på ørnebestand
  • Overvåking av aktive territorier, viltkamera på plasser med døde lam, innsamling av ørnefjær til genetisk analyse, GPS-merking av kongeørn og havørn

Prosjektets deltagere er eierne av saubesetningene, feltpersonell lokalt fra Fosen, SNO, NINA, Veterinærinstituttet, NIBIO, NMBU, og UiO.

Prosjektet varer fra 2018–2022 og er finansiert av Miljødirektoratet.

Fakta om overvåkingen av kongeørn i Norge:

  • Bestanden overvåkes gjennom å kartlegge nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet i en ekstensiv overvåking.
  • I tillegg gjennomføres det årlig en intensiv overvåking av ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv utvalgte områder i ulike deler av landet.
  • Overvåkingen i intensivområdene utføres av lokale personer med lang erfaring og god kunnskap om kongeørn.
  • Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
  • Resultatene fra intensivovervåking rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.

Kontaktpersoner:

Sist oppdatert: 11.03.2021 11.04.40