Kongeørna hadde flere vellykkede hekkinger og fikk fram flere unger i Sør-Norge enn nord i landet i år. For landet som helhet gikk ungeproduksjonen litt opp fra i fjor, viser ferske tall fra Rovdata.
Kongeørnunger i Nordland 2025. Foto: Øyvind Skogstad
Overvåkingen av kongeørn (Aquila chrysaetos) i Norge er todelt. Den består av en ekstensiv, sporadisk kartlegging av hekkende par over hele landet, og en årlig intensiv overvåking i 12 utvalgte områder, som er fordelt utover landet. I de 12 intensivområdene er det 15 faste territorium som besøkes flere ganger i året.
Rovdata presenterer i dag resultatene fra årets intensive overvåking av kongeørn i Norge.
54 vellykkede hekkinger
– I år er det registrert 54 vellykkede hekkinger med totalt 68 unger eldre enn 50 døgn i intensivområdene. Det gir en gjennomsnittlig ungeproduksjon per territorium på 0,38 unger, som er litt høyere enn i 2024, da det ble registrert 58 unger fordelt på 46 vellykkede hekkinger, og en gjennomsnittlig produksjon på 0,32 unger. Vi ser også at ungeproduksjonen generelt har vært høyere i områdene sør i landet enn i nord, sier Mari Tovmo, overingeniør i Rovdata.
For at en hekking skal kunne vurderes som vellykket må det være observert unger som er eldre enn 50 døgn.
Høyest i Lund og Gutulia
Den høyeste ungeproduksjonen i år ser vi i Lund og Gutulia i Sør-Norge. I den andre enden av skalaen ser vi at Aure, Børgefjell og Dividalen lenger nord har dårligst produksjon i år. Særlig Aure har hatt flere dårlige år i det siste.
I Nord-Norge registrerer vi lav produksjon flere steder, men Fauske skiller seg positivt ut. Finnmarksvidda har hatt størst nedgang i landet fra i fjor til i år.
(Saken fortsetter under kartet)
Kartet viser de tolv utvalgte områdene med intensiv overvåking av kongeørn i Norge. Hvert område består av 15 faste kongeørnterritorier (røde prikker) som følges opp årlig. Kart: Rovdata
Overvåket over mange år
Seks av intensivområdene har blitt overvåket siden 1990-tallet gjennom tidligere Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Etter et fall i ungeproduksjonen i TOV-områdene i 1992-2012 fra 0.52 til 0.37 har produksjonen holdt seg stabilt lav rundt 0.31 i perioden fra 2013-2025. Produksjonen i de øvrige seks intensivområdene har også vært stabilt lav på samme nivå som TOV-områdene i den samme perioden.
Voksenoverlevelse
I to av områdene overvåkes overlevelse fra år til år for de voksne individene. Dette fordi voksenoverlevelse kan ha stor betydning for bestandsutviklingen hos kongeørn. Overvåkingen av voksenoverlevelse er basert på DNA-analyser.
Det ble gjennom DNA-analyser av mytefjær og prøver fra unger påvist 20 ulike voksne individer i området Finnmarksvidda, hvorav 9 hanner og 11 hunner. Dette er to opp fra i fjor. I Fauske ble det påvist 17 voksne individer, hvorav 7 hanner og 10 hunner, som er tre opp fra i fjor.
– Vi estimerer årlig voksenoverlevelse til 0,89 (95 % KI: 0,85–0,92) på Finnmarksvidda i perioden 2012–2025. I Fauske estimerer vi voksenoverlevelsen til 0,85 (95 % KI: 0,79–0,90) i perioden 2015–2025. Det var ingen forskjell i estimert overlevelse mellom år eller kjønn hverken på Finnmarksvidda eller i Fauske, sier Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.
Les hele rapporten her:
Tovmo, M. Mattisson, J. & Kleven, O. 2025. Overvaking av kongeørn i Noreg 2025. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA
Rapport 2707. Norsk institutt for naturforskning.
Rovdata publiserte tidligere i år resultatene fra ekstensiv overvåking av kongeørn i Norge. Les mer i denne nyhetssaken: Kongeørnbestanden i Norge er stabil
Fakta om overvåkingen av kongeørn:
- Kongeørnbestanden i Norge overvåkes gjennom en intensiv og en ekstensiv overvåking.
- I den intensive overvåkingen kartlegges hekkestatus og ungeproduksjon i tolv faste områder fordelt utover landet, for å følge med på endringer i bestanden.
- Hvert intensivområde består av 15 faste kongeørnterritorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk.
- I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det også samlet inn DNA for å overvåke årlig voksenoverlevelse.
- DNA-prøvene analyseres ved NINAGEN hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim
- Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).
- I den ekstensive overvåkingen kartlegges nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet for å få mest mulig oversikt over antall hekkende par. Denne overvåking skjer mindre regelmessig enn den intensive.
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
- Dataene ligger til grunn for et populasjonsestimat hvert femte år.
- Resultatene fra den intensive overvåkinga rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
Kontaktpersoner i Rovdata: