1. januar startet den DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge. Du kan bidra i registreringene av jerv ved å melde fra om funn av skit og hår til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO).
Jervskit. Arkivfoto: Vegar Pedersen/SNO
– Vi oppfordrer publikum til å bli med på den DNA-baserte overvåkingen av jerv. DNA fra prøvene gir verdifull informasjon om jervebestanden i Norge. Presise data om bestanden er blant annet viktig for en forsvarlig forvaltning av arten, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Innsamling og DNA-analyser av skit og hår fra jerv gjør det mulig å registrere og overvåke arten, uten å være i kontakt med den. Vi anvender DNA fra jerv også til å finne ut mye spennende om jervens liv og bruk av leveområder. Du kan enkelt bidra i overvåkingen ved å melde fra om funn til SNO.
Bruk plastpose
Den årlige overvåkingsperioden varer fra 1. januar til 1. juni. Hvis du vil bidra, må du huske på å legge en eller flere rene plastposer i sekken før du drar på tur. Disse kan du bruke til å plukke opp prøver. Vi ønsker først og fremst skit som finnes i tilknytning til et jervespor eller et viltkamera med jervebilder. Det øker sjansen for at skiten stammer fra en jerv.
– Hvis du finner en jervskit ved et jervespor eller et viltkamera, så oppfordrer vi deg til å ta med en liten prøve. Før hånden inn i posen og plukk opp en liten bit. Vreng deretter posen rundt biten og knyt igjen. Ikke vær borti skiten, både av hensyn til hygiene og for å unngå forurensing av DNA. Og husk kun én prøve per pose! sier Kindberg.
Legg ved informasjon
Prøven overleveres til en lokal rovviltkontakt i SNO (lenke). Den merkes med navn og adresse på personen som fant prøven. Informasjon om funnsted, dato for funn, kommune og kartreferanse må også med. Denne informasjonen kan også ettersendes.
– Posen bør om mulig leveres umiddelbart til en av våre rovviltkontakter. Om dette ikke er mulig, bør skiten oppbevares fryst fram til overlevering til oss. Sørg for å holde skiten adskilt fra andre nedfrosne varer, sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
Hårprøver skal ikke fryses ned. De kan oppbevares i en pose under turen og bør legges over i en tørr konvolutt når man kommer hjem.
Dette skjer videre med prøven
Naturoppsynet vil vurdere prøvene og de som mistenkes å stamme fra jerv blir registrert i Rovbase og videresendt til Rovdata for DNA-analyser.
Alle prøvene som SNO sender inn, blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvesvar legges fortløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er ferdig analysert. Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
(Saken fortsetter under figuren)
DNA-basert overvåking
Fungerende prøver fra DNA kan blant annet avdekke om prøven stammer fra jerv, hvilket individ det er, og hvilket kjønn dyret har. Antall påviste individer fra DNA-analyser gir et minimumstall på hvor mange jerver som finnes i landet.
I tillegg benyttes dataene fra den DNA-baserte overvåkingen i statistiske modeller, hvor man tar hensyn til at det finnes jerver som ikke påvises fra de analyserte prøvene, for å beregne hvor mange jerver som totalt finnes i landet.
Basert på DNA-profilene til de påviste jervene kan vi også finne ut hvem som er i nær slekt med hverandre. Ved å bruke resultatene fra slektskapsanalysene sammen med informasjon om hvor jervene er født og hvor de etablerer seg for å yngle er det fremskaffet ny kunnskap om jervens vandringsmønster i Skandinavia (lenke til rapport om spredningsmønster).
Du finner kontaktinformasjon til lokale rovviltkontakter i SNO her. (lenke)
Lær om sporavtrykkene til jerv her (lenke)
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver fra arten (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev)
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av prøver i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Ut fra identifiserte individer beregnes den totale populasjonen i Norge (inkludert ikke-registrerte individer) med fangst gjenfangst-metodikk. Beregningene utføres av prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)