X
GO

Rovdata markerer 10 år med rovviltovervåking

Publisert 21.12.2020

Det er gått ti år siden Rovdata ble lansert 30. november 2010 med et fagseminar på Rockheim i Trondheim. Målet var å styrke rovviltovervåkingen i Norge. Siden den gang har vi jobbet for å levere presise bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge.

Rovdata på feltekskursjon på Fosen, Trøndelag.  F.v: Oddmund Kleven, Mari Tovmo, Øystein Flagstad, Jenny Mattisson (foran), Alexander Kopatz, Jonas Kindberg og Frode Holmstrøm. Henrik Brøseth var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Jan Arne Stokmo
Rovdata på feltekskursjon på Fosen, Trøndelag. F.v: Oddmund Kleven, Mari Tovmo, Øystein Flagstad, Jenny Mattisson (foran), Alexander Kopatz, Jonas Kindberg og Frode Holmstrøm. Henrik Brøseth var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Jan Arne Stokmo

Over mange år er det bygd opp solide tidsserier med bestandsdata på de store rovdyrene og kongeørn i Norge og Skandinavia. I dag er rovdyrovervåkingen i Norge utviklet til en av de beste i verden.

–  I en til tider intens rovviltdebatt er vårt mål at alle skal kunne ha tillit til bestandstallene på de fire store rovdyrene og kongeørn. Rovdata vil fortsette arbeidet med å utvikle metoder, øke samarbeidet med våre naboland og involvere publikum i overvåkingen, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Kvalitetssikrede data

I dag er vi et team på sju faste ansatte med spesialkompetanse i økologi, genetikk, feltarbeid, teknisk arbeid og kommunikasjon, med hovedkontor i Trondheim. Vi drifter det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet, og er etablert som en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

–  I Rovdata stiller vi høye krav til oss selv og overvåkingen. Det skal være kvalitet på innsamling av data, analyser, sammenstilling i rapporter, og en god kommunikasjon og formidling. Det skjer en fortløpende oppbygging av lange tidsserier med kvalitetssikrede data for Norge og Skandinavia som skal komme samfunnet til nytte, fortsetter Kindberg.

Godt samarbeid med Sverige

Rovdata har i det daglige kontakt og samarbeid med forskning og forvaltning i inn- og utland. Det siste tiåret har samarbeidet med vårt nærmeste naboland Sverige økt betydelig.

–  Det er innført felles overvåkingsmetoder for begge land, som gjør at vi i dag kan sammenstille data i felles bestandsoversikter for Skandinavia. Det er en stor forbedring. Vi ser nå også på mulighetene for mer samarbeid med Finland og Russland, siden de skandinaviske rovviltbestandene ikke kan ses isolert fra våre naboland i øst, forklarer Kindberg.

Rovdata har i samarbeid med Sverige også utviklet det skandinaviske rapportsystemet Skandobs, på nett og app, som i dag inneholder over 47 500 observasjoner. Med Skandobs kan publikum raskt og effektivt dele rovdyrobservasjoner, og det undersøkes nå om systemet også kan tas i bruk i Finland.

Reduserer konfliktnivået

I løpet av de ti årene Rovdata har eksistert er det også utviklet en prognosemodell på gaupe som kan forutsi størrelsen på bestanden og antall ungekull fram i tid. Det er gjennomført intensiv overvåking og bestandsestimering av kongeørn, og det er undersøkt 2 075 døde rovdyr for blant annet kondisjon, reproduksjon, og tatt vevsprøver.

Sammen med forskningen ser vi også på hvordan rovdyrene skal kunne overvåkes i snøfattige områder.

– Rovdata bidrar til å redusere konfliktnivået rundt store rovdyr. Det er viktig med en nøytral aktør som Rovdata som leverer bestandstall og kunnskap. Vi er glade for å ha en fagkompetent gruppe med fokus på å levere gode bestandstall for de store rovdyrene og kongeørn, sier Knut Morten Vangen, leder for Viltseksjonen i Miljødirektoratet.

DNA blir stadig viktigere

DNA gir en unik mulighet til å registrere og følge enkeltindivider og populasjonene over år, og metoden blir stadig viktigere i rovdyrovervåkingen. Siden DNA ble tatt i bruk i overvåkingen rundt årtusenskiftet er det analysert godt over 100 000 DNA-prøver av rovdyr i Norge, Sverige og Finland.

–  Vi har et kontinuerlig fokus på å forbedre DNA-analysene. Det analyseres stadig flere prøver, de analyseres raskere og prøvesvar kommer fortere tilbake til prøvetaker. Det er en utvikling vi vil fortsette med, forklarer Kindberg.

Rovdata har gjennom deltakelse i forskningsprosjektet Rovquant bidratt til å utvikle en modell som utnytter mer av informasjonen som er samlet inn i overvåkingen. Metoden vil i fremtiden for eksempel kunne gi bedre prognoser for utviklingen av rovdyrbestandene, på samme måte som værmeldinger.

Omfattende samarbeid

I løpet av de 10 årene Rovdata har eksistert har vi blitt en sentral aktør i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I det daglige har vi et tett samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO) som er ansvarlige for feltarbeidet, og Høgskolen i Innlandet (INN) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Svanhovd som er underleverandører på henholdsvis ulv og brunbjørn.

I tillegg pågår omfattende DNA-analyser ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning i Trondheim

–  I sum skal alle våre aktiviteter bidra til en god rovviltovervåking i Norge. En god forvaltning av store rovdyr er avhengig av presise bestandstall. Det gjelder spesielt her i Norge som har en forvaltning av artene med konkrete politiske mål om størrelse på bestandene, avslutter Kindberg.

Åpenhet er avgjørende

Mange bruker hjemmesiden vår www.rovdata.no til å tilegne seg kunnskap om de store rovdyrene, og åpenhet er sentralt i alt Rovdata jobber med. Her ligger både nyhetssaker, beskrivelse av overvåking og metoder, rapporter, jerveteller, ulveteller og mye mer. Totalt sett har over en million brukere vært innom nettsiden vår siden 2010.

Kontaktperson:

Sist oppdatert: 21.12.2020 17.03.47