X
GO

Rovdata og SNO har løst gammel ulvesak i Sogndal

Publisert 07.07.2021

I 2001 ble det meldt om skader på beitedyr i Sogndal og mistanken falt raskt mot ulv. Det ble gitt fellingstillatelse, men ingen klarte noen gang å finne dyret. Nå har Rovdata og Statens naturoppsyn (SNO) løst den gamle «cold case» forsvinningen ved hjelp av DNA fra en gammel ulvelabb.

Det ble tatt DNA-prøver fra denne labben som viste seg å stamme fra en ulv. Foto: Rein-Arne Golf/SNO
Det ble tatt DNA-prøver fra denne labben som viste seg å stamme fra en ulv. Foto: Rein-Arne Golf/SNO

Historien om «Fimreiteulven» starter med at det ble rapportert om skader på beitedyr i Leikanger kommune på Vestlandet høsten 2001. Skadene ble av veterinær vurdert til å kunne være forårsaket av ulv, og det ble gitt fellingstillatelse. Men ganske snart gikk det rykter om at ulven hadde svømt over Sogndalsfjorden, ut av skadefellingsområdet, og så blitt illegalt felt på Fimreiteåsen i Sogndal kommune. Ryktene lot seg aldri bekrefte, men jakta ble likevel ganske raskt avsluttet. 

Det har derfor lenge vært et mysterium hva slags dyr dette var og ikke minst hvor det tok veien. Nå er saken løst av SNO og Rovdata. 

Svensk ettåring

– Vi har analysert DNA fra en klo på en gammel ulvelabb som nylig ble levert inn til Statens naturoppsyn (SNO) i dette området. Den gav en fullstendig DNA-profil fra en hannulv som slektskapsanalyser viser ble født i Hasselforsreviret i Sverige, der det var yngling første gang i 2000. Og dermed har vi med DNA løst et 20 år gammelt mysterium, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata. 

Hasselforsreviret ligger i Örebro län, der lederhannen og to tispevalper, henholdsvis far og søstre til Fimreiteulven, ble radiomerket vinteren 2000-2001.  

Foreldet sak

At saken kunne oppklares nå, hele 20 år etter episoden, skyldes at rovviltansvarlig Rein-Arne Golf i SNO tok kontakt med en sentral person i området med et stort nettverk til folk som kanskje kunne kjenne til saken. 

– Jeg informerte vedkommende om at dersom det var felt ulv på Fimreiteåsen høsten 2001, var i så fall saken nå strafferettslig forelda. Vi ønsket nå bare å prøve å få bekreftet at det faktisk hadde dreid seg om ulv, og ikke en hund eller annet rovvilt. Jeg spurte derfor om det kunne finnes noen rester etter ulven, så man eventuelt kunne kjøre en DNA-analyse. Da mottok jeg etter en stund noe som kunne være en ulvelabb, sier Golf. 

Labben viste seg altså å stamme fra en ulv, og er et illustrativt eksempel på hvordan DNA kan brukes, ikke bare i overvåkingen, men også for å nøste opp i gamle, uavklarte saker om rovvilt.

Kontaktpersoner:

Sist oppdatert: 07.07.2021 14.25.32