Hvis du kommer over jervskit på påsketuren, kan du bidra til den DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge. Skit- og hårprøver skal leveres til Statens naturoppsyn (SNO).
Jervskit funnet ved et jervespor i Nordland. Foto: Statens naturoppsyn (SNO)
Rovdata oppfordrer alle som er ute på tur i påsken og kommer over jervskit til å ta med seg en liten bit av skiten i en ren plastpose og levere den til SNO i området.
SNO vil vurdere skiten og registrerer aktuelle funn i Rovbase, før prøven sendes videre til Rovdata.
Brukes til overvåking
– Innsamling og DNA-analyser av skit- og hårprøver er en god metode for å overvåke jervebestanden i landet, uten å måtte håndtere dyrene direkte. SNO samler inn prøver som en del av sitt arbeide, men også publikum utfører en viktig del av innsamlingen, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Han oppfordrer turfolket til å gjøre en ekstra innsats i påsken. Innsamlingsperioden er hvert år fra 1. januar til 1. juni.
Ta med plastpose på tur
I påsken er det mange som ferdes i fjellet og skogen, og sjansen for å oppdage spor og skit etter jerv øker. Skal du bidra i overvåkingen, så er det viktig å være forberedt.
Ved å ha en ren plastpose i sekken eller lomma er du klar dersom du skulle gjøre et funn.
– DNA-analysene gjør det mulig å identifisere enkeltindivider. Etter sesongen brukes dataene blant annet til å beregne hvor mange jerver som finnes i Norge, sier Kindberg.
Unngå direkte kontakt
Det er viktig at prøver tas riktig. Kun skit som ligger i tilknytning til jervespor er av interesse, siden det øker sannsynligheten for at prøven faktisk stammer fra jerv.
– Av hensyn til hygiene og for å unngå å kontaminere prøven, er det viktig at du ikke tar direkte på skiten. Bruk en plastpose ved å stikke hånden ned i den, plukke opp en bit og deretter vrenge posen rundt prøven. Knyt igjen posen, og bruk kun én prøve per pose, sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
Skitprøver skal deretter oppbevares i fryser frem til levering, og holdes adskilt fra mat. Hårprøver kan oppbevares i pose under turen, men bør legges i en tørr konvolutt hjemme. Disse skal ikke fryses, da det kan ødelegge DNA-et.
Avtal overlevering med SNO
Alle prøver skal leveres til lokale rovviltkontakter i SNO. Før innlevering er det viktig å merke prøven med:
- navn og adresse
- funnsted og dato
- kommune og kartreferanse
Denne informasjonen kan også ettersendes via telefon eller e-post.
Oversikt over lokale rovviltkontakter finner du her. (lenke)
Vil du vite mer?
Du finner mer informasjon om spor og kjennetegn på jerv og de andre store rovdyrene på nettsidene til Rovdata. (lenke)
Du kan også registrere observasjoner av gaupe, jerv, bjørn og ulv – eller spor etter dem – i rapportsystemet Skandobs, enten via nett eller app.
Vi ønsker deg god tur og ei god påske!
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev).
- Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange jerv det er i landet, samt fordelingen av hunner og hanner.
- Resultatene blir også brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamling av prøver i felt, og mottar og oversender prøver som har blitt samlet inn av andre.
- Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert av Senter for biodiversitetsgenetikk (NINAGEN) hos NINA i Trondheim.
- Analyseresultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 15. desember hvert år.