Snarveier

Normalår for kongeørna

Publisert 03.02.2016

Det er i 2015 registrert omtrent like mange vellykkede hekkinger og flyvedyktige unger av kongeørn i områdene med intensiv overvåking i Norge som året før. Antallet er også på linje med gjennomsnittet for områdene fra tidligere år.

Kongeørnunge. Foto: Odd Frydenlund Steen
Kongeørnunge. Foto: Odd Frydenlund Steen

Kongeørna i Norge overvåkes ved å kartlegge hekkende par over hele landet i en ekstensiv overvåking, med mål om å anslå størrelsen på bestanden. I tillegg gjennomføres en intensiv overvåking i tolv utvalgte områder, der man registrerer årlig produksjon av unger og overlevelse hos voksne individer (sistnevnte kun i Fauske og på Finnmarksvidda). De tolv intensivområdene består av 15 kongeørnterritorier hver og gir til sammen en god og representativ dekning av landet, i både nord-sør og kyst-innlandsgradienten. 

Resultater for 2015 er klare

Den intensive overvåkingen startet opp i elleve av områdene våren 2013, mens området i Aure først kom med i 2015. I seks av områdene er ungeproduksjon hos kongeørn overvåket helt tilbake til 1992, med sammenlignbar metodikk, i forbindelse med Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).

– Vi følger nøye med på ungeproduksjonen i de tolv intensivt overvåkede områdene, og det ble i 2015 påvist 66 vellykkede hekkinger med totalt 79 unger i disse områdene. Det tilsvarer en produksjon på 0,44 unger i gjennomsnitt per territorium, mens det i 2014 var en produksjon på 0,39 unger per territorium. Dette er omtrent like tall, og ungeproduksjonen i 2015 er også på linje med gjennomsnittet for tidligere registeringer i TOV-områdene, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Store regionale forskjeller

Til tross for at 2015 er et normalår for kongeørna i de tolv områdene sett under ett, ble det også i år registrert store forskjeller i ungeproduksjonen mellom områdene. I Møsvatn, Fauske og Dividalen var produksjonen fra 0,6 til 0,87 unger per territorium mens den var nede i 0,2 unger per territorium i Åmotsdalen og Aure.

– Slike regionale forskjeller er blant annet koblet til tilgang på mat og værforhold som også varierer mellom år, forklarer Kindberg.

Har tatt i bruk DNA-analyser

I tillegg til feltregistreringer av unger og hekkende par, blir det i to utvalgte områder, henholdsvis Finnmarksvidda og Fauske, samlet inn mytefjær fra voksne ørner og prøver fra unger i reir for DNA-analyser.

– DNA-metoden brukes til å påvise tilstedeværelse av voksne ørner, og gjør det mulig å studere overlevelse fra år til år for disse, forklarer Oddmund Kleven, genetiker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som gjennomfører analysene.

Påviste 34 ulike kongeørner

DNA-metoden har ifølge Kleven fungert bra. Av 74 analyserte mytefjær som er samlet inn resulterte 97 prosent av dem i en DNA-profil, som er unik for hvert individ. Til sammen ble det påvist 28 individer gjennom innsamlede mytefjær.

DNA-analysene gjør det også mulig å identifisere voksne individer gjennom å ta prøver av ungene deres. Dette har vist seg å være en veldig viktig metode, siden hannene er underrepresentert i det innsamlede materialet av mytefjær funnet rundt reirene.

– Det ble påvist seks voksne ørner gjennom prøver fra unger i reir. Til sammen ble det derfor påvist totalt 34 ulike voksne kongeørner i de intensivt overvåkede territoriene i Fauske og på Finnmarksvidda i 2015, sier Kleven.

Ved å koble resultatet opp mot tidligere kjente data har man beregnet at den årlige overlevelsen hos voksne kongeørner på Finnmarksvidda er 91 prosent. Dette er et resultatet som er innenfor andre kjente kongeørnpopulasjoner i utlandet.

Vil gi god oversikt

Overvåkingen av kongeørn i intensivområdene har bare så vidt kommet i gang og det er forventet at resultater fra de tolv utvalgte områdene over tid vil gi et stadig mer presist bilde av utviklingen i den norske kongeørnbestanden. Metodene vil være registrering av vellykkede hekkinger og flyvedyktige unger, i tillegg til innsamling av DNA for å studere voksenoverlevelse.

– Det må blant annet samles inn DNA fra flere av områdene for at vi skal kunne få et mer representativt bilde av situasjonen, avslutter Kindberg.

Les hele rapporten her:
NINA Rapport 1225. Overvaking av kongeørn i Noreg 2015. Resultat frå 12 intensivt overvaka område

Fakta om overvåkingen av kongeørn:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av kongeørn i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
  • Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Bestanden overvåkes gjennom å kartlegge hekketerritorier over hele landet i en ekstensiv overvåking, og ved årlig intensiv overvåking av ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv utvalgte områder i ulike deler av landet.
  • Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
  • Kongeørna lever i par som okkuperer faste territorier. Arten er utbredt over store deler av Norge, med unntak av sørøstlige deler av landet hvor den opptrer kun sporadisk.
  • I perioden 2010-2014 er det anslått at det var 963 (652-1139) hekkende kongeørnpar i Norge. (Les mer i nyhetssak)
  • Overvåkingen i intensivområdene utføres av lokale personer med lang erfaring og god kunnskap om kongeørn.
  • Den ekstensive overvåkingen utføres hovedsakelig av Statens naturoppsyn (SNO).
  • Resultatene rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.

Kontaktpersoner:

  • Jonas Kindberg, leder i Rovdata, tlf. 404 51 540
  • Mari Tovmo, avdelingsingeniør i Rovdata, mob. 977 31 679
  • Oddmund Kleven, genetiker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), mob. 416 69 452
Sist oppdatert: 03.02.2016 15:56:17

 

Binne med tre unger
Jervetispe med to unger
Sjeldent jervebesøk i Østfold
Gaupemor med unger
Ulvevalper i Østmarka 2013
Nye bilder av ulvene i Østmarka