Det er i vinter dokumentert 71 ulverevir på den skandinaviske halvøya, og det er omtrent på samme nivå som forrige vinter. Antall ulver er estimert til cirka 400 individer.
Ulv fotografert i det helnorske Julussa-reviet i februar i år. Her ble det dokumentert et nytt revirmarkerende par i vinter. Foto: Viltkamera/NINA
Norge og Sverige deler en felles ulvebestand som overvåkes vinterstid med felles metoder i begge land. I dag presenteres resultatene fra vinterens registreringer av den skandinaviske ulvebestanden i perioden fra 1. oktober til 31. mars.
Resultatene presenteres av Rovdata og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), på oppdrag fra Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige.
71 ulverevir
Bestandens størrelse, utbredelse og utvikling overvåkes hovedsakelig gjennom å kartlegge familiegrupper, revirmarkerende par og valpekull.
I vinter ble det dokumentert totalt 41 familiegrupper av ulv i Norge og Sverige, hvorav 34 i Sverige, fire i Norge og tre i grenserevir. Det ble videre påvist totalt 30 revirmarkerende par, hvorav 26 i Sverige, tre i Norge og ett på tvers av riksgrensen.
Det ble dokumentert kull med ulvevalper (yngling) i 39 av familiegruppene, hvorav 34 i helsvenske revir, to i helnorske revir og tre i grenserevir.
– Det dokumenterte antall flokker, par og kull på skandinavisk nivå er omtrent uendret fra forrige vinter, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Under bestandsmålet
I Norge ble kullene dokumentert i de to helnorske revirene Disenå og Setten, i tillegg til i de tre grenserevirene Boksjø, Kynna og Kymmen.
Som Rovdata tidligere har formidlet er den norske delbestanden under det nasjonale bestandsmålet, med kun to helnorske kull og til sammen 3,5 når kull i grenserevir er delt med Sverige. Lenke til nyhetssak: Ulv i Norge under målet for første gang på 11 år
Omtrent 400 ulver
Fra antallet ulvekull beregnes den skandinaviske ulvebestanden til å bestå av cirka 390 dyr (95% CI = 308-507) i Norge og Sverige, som er omtrent uendret fra i fjor. Den svenske delen av bestanden, inklusivt halvparten av grenserevirene, beregnes til 355 (95% CI = 281-461), som er likt med fjorårets beregnede antall ulver.
Tallene inkluderer ulver som har dødd av ulike årsaker gjennom overvåkingssesongen, og reflekterer sånn sett bestandsstatus ved sesongens start 1. oktober.
Fra en åpen fangst-gjenfangstmodell basert på DNA-identifiserte individer, beregnes antall ulver i bestanden til 425 (95% CI= 402-453), hvorav 370 (95% CI= 350-394) i Sverige.
Ulv i Norge
I Norge har vi en målsetting om å registrere alle ulver innenfor landets grenser. I vinter ble det påvist 55-58 ulver, hvorav 34-36 dyr med helnorsk tilhold og 21-22 ulver med tilhold på begge sider av riksgrensen.
Fra fangst-gjenfangst modelleringen anslås det 55 ulver (95% CI= 48-65) i Norge.
Høyere innavl
Den skandinaviske ulvebestanden har over mange år slitt med ekstrem innavl, fordi den nedstammer fra kun få individer.
Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,24 (± 0,10 SD) for vinterens familiegrupper, en økning i forhold til i fjor (0,21 ± 0,09 SD).
– Det er bekymringsfullt, men ikke uventet at innavlen øker igjen etter noen år med nedgang, sier seniorforsker Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Få immigranter
For at innavlen skal synke over tid, er bestanden avhengig av betydelig høyere immigrasjon av ulver utenfra enn det som har vært tilfelle de siste årene.
– Det er nå seks år siden siste finskrussiske immigrant, den såkalte Settenhannen, etablerte seg med partner. Han ble ikke registrert i vinter og er trolig død. Og selv om han fikk mange valper i totalt seks kull, er det kun én av disse som så langt har ynglet, utdyper Flagstad.
I vinter ble fire nye finsk-russiske immigranter dokumentert i Skandinavia, alle hanner som ble registrert nord for ulvens yngleområde. Den ene ulven ble dokumentert ved ett enkelt tilfelle i Finnmark nær grensen mot Russland, mens de resterende immigrantene ble avlivet ved skadefelling i Nord-Sverige.
Les hele den skandinaviske rapporten her:
Wabakken, P., Svensson, L., Maartmann, E., Nordli, K., Dupont, P., Milleret, C., Bischof, R., Åkesson, M. & Flagstad, Ø. 2026. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2025-2026. Inventering av varg vintern 2025-2026. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien 1-2026. 63 s.
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge og Sverige:
-
Norge og Sverige overvåker størrelse, utbredelse og utvikling av en felles skandinavisk ulvebestand.
-
Overvåkingen utføres årlig med like metoder i begge land i perioden fra 1. oktober til 31. mars.
-
De viktigste overvåkingsmetodene er sporing av individer på snø om vinteren og DNA-analyse av hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
-
Informasjon fra viltkamera, radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig.
-
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
-
I Norge har Rovdata ansvaret for overvåkingen av ulv, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
-
Universitetet i Innlandet (INN) ved Evenstad utfører på oppdrag fra Rovdata kvalitetssikring og sammenstilling av data på landsbasis i foreløpige månedsrapporter og i en endelig årlig statusrapport om ulvebestanden i Skandinavia. Den skandinaviske rapporten utformes i samarbeid med SLU Viltskadecenter i Sverige.
-
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet i Norge, med INN med undervisningssted Evenstad som underleverandør, og i samarbeid med SNO, i utvalgte områder.
-
SNO og INN følger også opp tips fra publikum.
-
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt i Norge blir analysert ved DNA-laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.