Logo ROVDATA Rovdata
Normal tekst Stor tekst Ekstra stor tekst

Siste artikler

16.05.2012

Ned mot bestandsmålet

Gaupebestanden i Norge er redusert for tredje året på rad og nærmer seg bestandsmålet på 65 kull med...

09.05.2012

Har du lastet ned Rovdata-appen?

Husk å ha den med deg når du vandrer ut i skog og fjell. Du vet aldri når du kommer over spor etter...

25.04.2012

Alfadyrene blir borte

I Norge ble det både i 2010 og 2011 født tre ulvekull i helnorske revir. Nå viser DNA-analyser at e...

20.04.2012

Ny skandinavisk jerverapport

For andre året på rad har svenske Viltskadecenter og norske Rovdata satt sammen overvåkingsdata på j...

16.04.2012

Felt hannbjørn var langveisfra

DNA-analyser viser at den unge hannbjørnen som ble felt i Telemark i mars i år var en kjenning kalt ...

Jervetispe vandret langt
Publisert 18.10.2011
Tispa ble først oppdaget i Storfjord i Troms i 2010. Deretter dukket hun opp på Hamarøy i Nordland i mars år – hele 227 kilometer unna, og enda kan hun ha gått lenger!
Jervetispe vandret langt
Kartet viser hvor det er funnet prøver etter "Individ 2337”. Kart © Rovdata

At jerv kan vandre langt er vel kjent, og det viser også jervetispa ”Individ 2337” til gagns. Tispa ble første gang påvist med en ekskrementprøve i Storfjord kommune i Troms i 2010. Under årets innsamling ble hun igjen funnet, og denne gangen med ekskrementprøver på Hamarøy i Nordland, hele 227 kilometer i luftlinje fra Storfjord.

Rekordlangt

– Dette er blant de lengste dokumenterte vandringer blant jervetisper. Vi fant først tre prøver på Hamarøy i mars i år og deretter to i mai, enda 25 kilometer lenger sør, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Prøven i Troms kan ha blitt funnet etter at tispa allerede hadde lagt ut på vandring, så den totale vandringsavstanden kan meget godt være mye lengre.

Trolig ei ung tispe

I følge genetiker Øystein Flagstad i Rovdata er "Individ 2337" trolig ei ung tispe, i og med at de fleste jerver vandrer ut når de er rundt ett år gamle.

– Det er vanlig at jerver legger ut på lengre vandringer for å få seg et territorium, og distansene kan variere betydelig. De fleste tisper tilbakelegger imidlertid på langt nær like store distanser som dette, sier Flagstad.

(Saken fortsetter under kartet)

 
Jervetispa "Individ 2337" ble først oppdaget i Storfjord i Troms i fjor. Deretter dukket hun opp på Hamarøy i Nordland i mars i år. Kart © Rovdata


Hannene vandrer lengre

For hannjerv er rekorden mye lengre, og det er påvist en hann som har tilbakelagt minst 500 kilometer i luftlinje på sin vandring. Dette var en hann som ble født i Ringebu i Oppland, og som senere ble funnet igjen ved en DNA-analyse av et ekskrement i Hemnes kommune i Nordland.

– Hannjervene vandrer generelt lengre enn tispene. Det kan være en strategi for å unngå innavl, forklarer Flagstad.

Har passert Tysfjorden

Data fra innsamlingen av jerveekskrementer i år viser også at en hannjerv, ”Individ 2456”, har gjennomført en lengre vandring, enten over eller rundt Tysfjorden i Nordland.

Det ble først funnet to ekskrementprøver etter hannjerven i Ballangen kommune i mars 2011. Deretter to i Steigen i april i år.

Det innebærer en vandring på cirka 75 kilometer i luftlinje.

– Om hannjerven har svømt over fjorden eller om den har vandret langs fjellene lengre inn i landet eller på andre siden av grensen mot Sverige, vet vi selvfølgelig ikke. Det er uansett verdt å merke seg at den lange fjorden som nesten deler landet i to ikke har vært noen barriere for denne jerven, sier Flagstad.

Du kan se disse og øvrige resultater fra årets DNA-analyser av jerv etter hvert som de blir tilgjengelige i Rovbasen.

Fakta om overvåkingen av jerv:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Jervebestanden blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • DNA-analysene av jerv har blitt gjennomført systematisk i Sør-Norge siden 2001, og i Nord-Norge siden 2008.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) utfører det meste av arbeidet i felt med jerv.

Kontaktpersoner:

print

 


Sist oppdatert: 18.10.2011 14:35:19

Del på Facebook TweetTwitter