Rovdata har analysert spyttprøver fra ulv som ble samlet inn 15. og 16 juni i kommunene Oppdal og Midtre Gauldal sør i Trøndelag. Spyttprøvene ble samlet inn forbindelse med skader på sau på grensen mellom Trøndelag og Innlandet. Prøvene viser seg å stamme fra en finskrussisk immigrant som ikke er kjent fra før. Ulven har fått navnet V1265.

Bærer på gener østfra

– I en såkalt korrespondanseanalyse, som visualiserer relativt slektskap mellom arter, bestander og individer, grupperer ulven sammen med finske og russiske ulver. Dette betyr at det dreier seg om en finskrussisk immigrant fra øst. Ulven bærer på gener som kan bidra til å redusere graden av innavl i den skandinaviske ulvebestanden, dersom den finner seg en partner og får valper, forklarer Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Figuren viser at ulven V1265 (rød stjerne) grupperer tydelig sammen med de finske og russiske ulvene (grå og hvit). I figuren representerer hver firkant et ulveindivid og avstanden mellom symbolene reflekterer relativ slektskap. Blå=skandinavisk ulv, Gul=hund, Hvit=Finland, Grå=Russland. Figur: Rovdata

Hasteanalyser

Statens naturoppsyn (SNO) leter rutinemessig etter DNA-spor som en del av skadedokumentasjonsarbeidet, blant annet for å avdekke hva slags art som står bak skader på beitedyr.

– Vi svabret bittstedet og sendte prøvene til hasteanalyse hos Rovdata, og svaret var klart etter cirka 27 timer, sier Frode Aalbu, regionalt rovviltansvarlig hos SNO sør i Trøndelag.

– I dette tilfellet fungerte spyttprøvene veldig bra, der 6 av 8 innsamlede prøver gav en lesbar DNA-profil, forteller Aalbu.

Genetisk viktig ulv

Det er velkjent at den skandinaviske ulvebestanden sliter med ekstrem innavl. Det kan lede til en rekke uheldige konsekvenser, som redusert reproduksjon og overlevelse.

I vinterens overvåking av ulv i Skandinavia ble det påvist at graden av innavl økte igjen, etter flere år med nedgang. (Lenke til nyhetssak: Rundt 400 ulver i Norge og Sverige)

– Hvis innavlen skal ned igjen, er den skandinaviske ulvebestanden avhengig av flere immigranter utenfra. Derfor kan ulver som V1265 være helt avgjørende, forklarer Flagstad.

(Saken fortsetter under kartet)

Kart som viser hvor hannulven V1265 hittil er påvist i Trøndelag. Kart: Rovdata

Status immigranter

Levedyktighetsanalyser viser at den skandinaviske ulvebestanden trenger minimum én reproduserende immigrant per generasjon, det vil si omtrent hvert fjerde år, for å unngå tap av genetisk variasjon og økende innavl.

Den forrige finskrussiske immigranten som fikk valpekull i Skandinavia, den såkalte Settenhannen, er etter alle solemerker borte. Den er ikke påvist siden oktober i fjor. Han ble i sin tid flyttet med partner av forvaltningen inn i ulvesonen fra et revir som lå delvis utenfor og har fått fem valpekull med to ulike partnere.

For at genene skal spre seg i bestanden er det viktig at også avkom til immigranter får valper.

– Foreløpig er det bare to Setten-avkom som har fått valpekull. Begge disse ulvene er døde, men fortsatt er det noen Setten-avkom i live, som kan bidra til å spre Setten-gener videre i bestanden, og dermed bidra til redusert innavl, avslutter Flagstad.

Hvis du gjør observasjoner av ulv, så kan du melde fra på vanlig måte til SNO. (lenke)

• 19 juni 2026
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 71