Du kan bli med på den DNA-baserte overvåkingen av jerv i 2024. Rovdata oppfordrer publikum til å melde fra om funn av jerveskit til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO).
Jerveskit funnet ved et jervespor. Foto: Statens naturoppsyn (SNO)
Det gjennomføres årlig en nasjonal innsamling av skit og hår fra jerv i Norge, fra 1. januar til 1. juni, og publikum inviteres til å bidra.
– Innsamling av skit og hår for DNA-analyser er en god metode til å overvåke jervene i Norge, uten at vi trenger å være i kontakt med dem. Vi håper publikum vil bidra i den nasjonale DNA-overvåkingen av jerv, sier Jonas Kindberg, leder av Rovdata.
Ta med en ren plastpose
Rovdata oppfordrer publikum som skal ut på tur i det nye året om å ha med seg en ren plastpose i sekken. Hvis du finner en skit i tilknytning til et jervespor, så kan du bruke posen til å plukke opp en liten bit av skiten. Prøven overleveres til en lokal rovviltkontakt (lenke) i SNO.
SNO vurderer først prøvene og de prøvene som mistenkes å stamme fra jerv blir registrert i Rovbase (lenke) og videresendt til Rovdata for DNA-analyser.
Ikke ta på skiten
Når du skal samle inn en skitprøve, så er det viktig at du ikke er borti skiten av hygieniske årsaker.
– Vi råder publikum til å bruke samme metode som ved opplukking av hundeskit. Stikk hånden ned i plastposen, plukk opp en liten del av skiten og vend deretter posen rundt prøven. Knyt igjen. Husk kun én prøve per pose! forklarer Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
Posen merkes med funnstedet og prøven tas med hjem og om mulig leveres direkte til en rovviltkontakt. Om ikke, bør skiten oppbevares fryst fram til overlevering til SNO. Sørg for å holde skiten adskilt fra andre nedfrosne varer.
Hårprøver skal behandles litt annerledes, og det er viktig at de ikke fryses ned. Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når man kommer hjem, fram mot overlevering til SNO.
Oppgi viktig informasjon
– Husk å merke prøver riktig før de overleveres til oss i SNO. Navn og adresse på personen som fant prøvene må være med, i tillegg til informasjon om sted, dato, kommune og kartreferanse for funnet. Denne informasjonen kan også ettersendes, forklarer Bolstad.
Prøvesvar legges fortløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er ferdig analysert. Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
Alle innsendte prøver analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
Beregner jervebestanden
DNA-analyser av skit og hår kan fortelle oss mye om arten, blant annet om prøven er fra en jerv, hvilket kjønn den har og det kan føre fram til en unik DNA-profil.
– Fra denne overvåkingen får vi kunnskap om hvor mange jerver som påvises i Norge i løpet av en sesong (som er et minimumstall på hvor mange jerver som finnes i landet). I tillegg benyttes dataene fra den DNA-baserte overvåkingen i statistiske modeller, hvor man tar hensyn til at det finnes jerver som ikke påvises fra de analyserte prøvene, for å beregne hvor mange jerver som totalt finnes i landet [lenke til årets rapport], forklarer Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.
Fra den DNA-baserte overvåkingen ble det i 2023 påvist 365 jerver i Norge. Det ble estimert at bestanden bestod av totalt 366-403 jerver (Lenke til nyhetssak: Flere jerver påvist på DNA i Norge)
Gir innblikk i områdebruk
For mange individer har vi flere prøver fra en sesong og fra flere år. Det gjør at vi også kan undersøke for eksempel områdebruk hos enkelt-individer. DNA-profilene fra påviste jerver inngår også i et pågående prosjekt for å rekonstruere slektskapet mellom jerver i Skandinavia.
Finn rovviltkontakter i SNO her. (lenke)
Lær om sporavtrykkene til jerv (lenke)
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver fra arten (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev)
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av prøver i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Ut fra identifiserte individer beregnes den totale populasjonen i Norge (inkludert ikke-registrerte individer) med fangst gjenfangst-metodikk. Beregningene utføres av prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)