Rovdata oppfordrer publikum til å samle inn jerveskit og delta i DNA-registreringen av jerv over hele landet. Innsamlede prøver leveres til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt.
Jerveskit. Foto: Egil Sletteng/Statens naturoppsyn
Alt du trenger å gjøre for å bidra i overvåkingen er å ha med noen rene plastposer ut på tur og plukke med deg litt av skit du finner nært et jervespor. I SNO er rovviltkontaktene klare til å ta imot innsamlede skit- og hårprøver fra publikum.
– Vi håper at publikum vil bli med på den nasjonale DNA-overvåkinga av jerv. DNA-analyser av jerveprøver kan gi oss mange viktige og interessante opplysninger om individer og bestanden som helhet, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Skal leveres til SNO
Innleverte prøver vurderes først av SNO, som ved mistanke om at prøven stammer fra jerv, vil registrere den i Rovbase og videresende prøven til Rovdata for DNA-analyser.
Resultatene fra DNA-analysene brukes til å overvåke og kartlegge arten i Norge og Sverige, og til å vurdere hvordan bestanden utvikler seg over tid.
– DNA-analyser av skit og hår kan blant annet vise om prøven faktisk stammer fra jerv, hvilket individ det gjelder og kjønn på dyret. Når vi kobler resultatet med tidligere prøver kan det også fortelle om individet er kjent fra før, hvor stort område den bruker og hvem den er i slekt med, sier Kindberg.
Dette er viktig informasjon for å få et riktig bilde av jervebestanden i Norge.
Vend posen rundt skiten
Når du skal samle inn en skitprøve, så er det viktig at du ikke tar direkte på skiten, men vender plastposen rundt prøven, som du ville gjort med en hundeskit. Knyt deretter igjen og merk posen med funnstedet. Husk kun én prøve per pose!
– Ta deretter prøven med hjem og frys den ned fram til overlevering til SNO, råder Kindberg.
Hårprøver skal behandles litt annerledes, og det er viktig at de ikke fryses ned. Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når man kommer hjem, fram mot overlevering til SNO.
Få med viktig informasjon
Husk å merke prøver riktig før de overleveres til SNO. Navn og adresse på personen som fant prøvene må være med, i tillegg til informasjon om sted, dato, kommune og kartreferanse for funnet.
Prøvesvar legges fortløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er ferdig analysert. Du kan selv sjekke resultater i Rovbase (lenke).
Innsamlingsperioden for DNA-prøver fra jerv startet 1. januar og varer fram til 1. juni. Alle innsendte prøver analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
Finn rovviltkontakter i SNO her. (lenke)
Lær om sporavtrykkene til jerv (lenke)
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev) fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av prøver i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.