Det er i vinter påvist 58,5 familiegrupper i Norge. Det er færre enn i fjor, og gaupebestanden ligger nå under det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper som Stortinget har bestemt.
Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner. Hvert år gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet, i regi av Rovdata.
Under målet
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe i landet. Det er estimert at det før kvotejakta startet, og før nye unger ble født i 2022, var 58,5 familiegrupper av gaupe i Norge.
– Gaupebestanden er igjen under det nasjonale bestandsmålet etter at den har vært over målet de to foregående årene. Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at bestanden består av mellom 284 og 403 gauper, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Nedgang i tre regioner
Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper er fordelt på sju av landets åtte rovviltregioner, som geografisk følger tidligere fylkesgrenser.
Regionene 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold), 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) og 7 (Nordland) har en nedgang i antall familiegrupper, mens antall familiegrupper øker i regionene 3 (Oppland) og 5 (Hedmark).
Fire regioner over bestandsmålet
Fire av de sju forvaltningsregionene ligger på eller over bestandsmålet før jakt i 2022. Dette er regionene 2, 3, 5 og 6. Regionene 4 (Oslo, Akershus og Østfold), 7 og 8 (Troms og Finnmark) ligger under de regionale bestandsmålene.
– Det er første gang siden 2011 at Region 5 er over bestandsmålet, forteller Jonas Kindberg,
Regner man gjennomsnittlig antall familiegrupper siste tre år ligger regionene 2, 3 og 6 over bestandsmålet. Det brukes et snitt for de tre siste årene (2020-2022) for å jevne ut årlige variasjoner i antall familiegrupper som kan skyldes jakt, ulike andel hunngauper som får unger hvert år og familiegrupper som ikke oppdages av overvåkingen.
Prognose for 2023
Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid.
– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, belasta kvote av hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 63 familiegrupper i landet før jakta starter i 2023, avslutter Kindberg.
Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes med felles metoder i Norge og Sverige. Rovdata vil i midten av juni i samarbeid med Naturvårdsverket utgi en felles rapport med status for hele den skandinaviske bestanden av gaupe i vinter.
Les hele rapporten her.
Fakta om overvåkingen av gaupe:
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
-
Overvåkingen i Norge utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
-
Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
-
Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
-
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
-
Ut fra alle bekreftede observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land.
-
Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
-
Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
-
Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).