I år er det påvist en noe høyere produksjon av kongeørnunger i de 12 utvalgte intensivområdene rundt om i landet, sammenlignet med i fjor. I de fire nordligste områdene er det imidlertid en lav produksjon i år.
To kongeørnunger. Foto: Gjermund Geirsta/Rovdata
I Norge overvåkes kongeørna årlig i 12 utvalgte områder med 15 kongeørnterritorier i hver av dem. Overvåkingen utføres i regi av Rovdata, og det vi overvåker er territoriehevdende og hekkende par, samt ungeproduksjon. Det gjør det mulig å følge med på endringer i bestanden.
Flere vellykkede hekkinger og unger
Resultatene fra årets overvåking viser at det i 2021 ble registrert 47 vellykkede hekkinger med totalt 53 unger eldre enn 50 døgn. Vi regner ut produksjon av unger ved å dele antall påviste unger med antall overvåkede territorium i intensivområdet. Den gjennomsnittlige produksjonen var 0,29 unger eldre enn 50 døgn per territorium.
Dette er noe høyere enn i 2020, da det var 47 unger eldre enn 50 døgn fordelt på 40 vellykkede hekkinger. Da var snittproduksjonen på 0,26 unger per territorium.
Færre unger i nord
Den høyeste produksjonen per territorium ble registrert i Voss og Møsvatn, med et snitt på 0,53 unger. Men det er også i år mange intensivområder med lav produksjon og spesielt i nord.
– I de fire nordligste intensivområdene Fauske, Dividalen, Ringvassøya og Finnmarksvidda er det i år registrert en lav gjennomsnittlig produksjon på bare 0,2 eller færre unger per territorium, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Nedgang i TOV-områdene
I seks av de 12 intensivområdene har overvåkingen foregått siden 1992 i regi av det tidligere Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). I disse områdene har man derfor data på ungeproduksjon fra lengre tilbake i tid.
I TOV-områdene ble det i 2021 produsert i snitt 0,36 unger per territorium. Hvis vi ser på snittet fra 1992 og fram til i år ble det produsert 0,40 unger per territorium per år i disse områdene.
En statistisk analyse viste en betydelig nedgang i den beregnede, gjennomsnittlige årlige ungeproduksjonen. Gjennom perioden beregner modellen en nedgang på 46 prosent, fra 0,52 unger per territorium i 1992 til 0,28 i 2021.
– Den gjennomsnittlige ungeproduksjonen i TOV-områdene har stort sett hatt en nedadgående kurve siden starten av overvåkingen i 1992 og fram til i dag, selv om det er stor variasjon mellom år og områder, sier Kindberg.
Voksenoverlevelse på Finnmarksvidda
I to av områdene med intensivovervåking (Finnmarksvidda og Fauske) samles det inn mytefjær og fjær fra unger for DNA-analyser. Målet er å følge med på overlevelsen til voksne individer.
I området på Finnmarksvidda ble det i år påvist 12 ulike voksne ørner, hvorav 4 hanner og 8 hunner. 11 av dem var kjent fra før. 12 påviste individer er en kraftig nedgang fra 24 individer året før.
– Den årlige overlevelsen for voksne kongeørn på Finnmarksvidda er estimert til 0,90 i perioden fra 2012-2021, forklarer Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.
For Fauske var datagrunnlaget foreløpig for lite til å estimere årlig voksenoverlevelse
Les hele rapporten her:
Tovmo, M., Mattisson, J. & Kleven, O. 2021. Overvaking av kongeørn i Noreg 2021. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. NINA Rapport 2052. Norsk institutt for naturforskning.
Fakta om overvåkingen av kongeørn:
- Kongeørnbestanden i Norge overvåkes i det som kalles en intensiv og ekstensiv overvåking.
- I den ekstensive overvåkingen kartlegges nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet hvert femte år.
- I den intensive overvåkingen følges ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv faste områder spredt utover landet.
- Hvert intensivområde består av 15 faste kongeørnterritorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk for å kartlegge hekkestatus og ungeproduksjon.
- I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det i tillegg samlet inn DNA for å overvåke endringer i den årlige voksenoverlevelsen.
- Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV)
- Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
- Resultatene rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
Kontaktpersoner i Rovdata: