Rovdata oppfordrer jegere, turfolk og andre som er ute i naturen i høst om å bidra i bestandsregistreringen av brunbjørn. Plukk opp en liten bit av en bjørneskit du finner med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt.
Bjørneskit kan være fylt med bær på høsten. Foto: Tore Solstad/Statens naturoppsyn
DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra brunbjørn brukes til å overvåke brunbjørnbestanden i Norge.
Ønsker ditt bidrag
– Vi oppfordrer folk på tur til å bidra i overvåkingen av brunbjørn. Det eneste du trenger å ta med på turen er et par rene plastposer i sekken. Når du finner en bjørneskit, så plukk opp en prøve tilsvarende en liten spiseskje. Ta deretter kontakt med Statens naturoppsyn (SNO) og avtal overlevering, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
DNA kan bli ødelagt når prøver er lagret over noen dager i romtemperatur eller varmere. Ekskrementprøver skal derfor oppbevares kjølig og aller helst nedfryst fram til overlevering til SNO. Hårprøver du finner oppbevares i romtemperatur, gjerne i en konvolutt.
–. På sensommeren og høsten inneholder skiten ofte mye bær og lukter ikke ille. Det er derfor ikke så ekkelt å ta prøver av bjørneskit som en del kanskje tror, forteller Kindberg.
DNA gir viktig informasjon
De innsamlede prøvene vurderes av SNO lokalt, og prøver som mistenkes å stamme fra bjørn videresendes til Rovdata for DNA-analyse. Prøver som med sikkerhet stammer fra andre arter, for eksempel elg, lukes ut før DNA-analysene.
– Fungerende prøver av bjørneskit gir informasjon om bjørnens kjønn og individ. Det kan brukes til å fortelle mer om dens leveområde og historikk. Siden det gjennomføres lik innsamling og analyser i Sverige, kan vi også følge med på bjørners bevegelser over landegrensene. En stor fordel med metoden er at man kan overvåke bjørnene uten å være i direkte kontakt med dem, forklarer Kindberg.
DNA-resultatene gir overvåkingen et minimumstall på antall bjørn i Norge. Det utføres samme genetiske analyser i Sverige og data fra begge land sammenstilles i Rovbase.
Unngå å blande DNA
Når du skal samle inn en skitprøve, så pass på at plastposen er helt ren. Unngå at prøven forurenses med DNA fra andre dyr.
Merk posen med ditt navn, adresse, funndato, sted og gjerne også kartreferanse. Ta deretter kontakt med SNO lokalt og avtalt en plass hvor SNO kan hente prøven. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
– Ellers gjelder generelle tiltak for å hindre og begrense smitte av koronaviruset. Sørg for å være nøye med håndvasken og pass på å holde en meter avstand ved overlevering, sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.
Når analyseresultatene er klare, så legges alle analyseresultat fortløpende i Rovbase. (lenke)
Slik kjenner du igjen en bjørneskit
Vet du hvordan en bjørneskit ser ut nå på høsten? På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne mørk i fargen og inneholder ufordøyde rester av bær, planter og iblant insekter. På denne siden (lenke) kan du lære mer om spor og sportegn hos bjørn.
Rovdata har lagd noen filmer som forklarer hvordan du kjenner igjen og kan plukke opp en bjørneskit:
Slik kjenner du igjen en bjørneskit (Vimeo)
Slik samler du inn bjørneskit (Vimeo)
Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her. (lenke)
Og din lokale rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO) finner du her. (lenke)
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- DNA-analyser viste at det var minimum 150 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2020.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
- NIBIO Svanhovd analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.