1. oktober gikk startskuddet for vinterens registrering av ulv i Norge. Så langt i vinter har det vært lite sporsnø, men nå har DNA-prøver begynt å komme inn til analyser hos Rovdata. Du kan følge med på DNA-registreringen av ulv i Rovdatas ulveteller!
To ulver er fotografert med viltkamera i Slettåsreviret og det undersøkes om det har skjedd en reetablering i området. Foto: Scandcam/NINA
Det gjennomføres årlig bestandsregistrering av ulv i Skandinavia i perioden fra 1. oktober til 31. mars, med fastsettelse av revirgrenser også i april. Det brukes felles metoder i Norge og Sverige og de viktigste metodene er sporing på snø og innsamling av urin og ekskrementer for DNA-analyser.
Du kan følge med på DNA-registeringen av ulv i Rovdatas ulveteller (lenke), som oppdateres fortløpende gjennom vinteren etter hvert som resultater fra prøver blir klare.
– Vi har så langt analysert 27 DNA-prøver som er samlet inn etter 1. oktober. Fra disse er 15 ulike individer identifisert, som er lagt inn i ulvetelleren, forteller Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Ny sesong – ny teller
Fram til nå har du i ulvetelleren kunne følge med på individer som er registrert fra DNA i Norge utenfor overvåkingssesongen, fra mai til september. I sommer ble det totalt registrert 62 individer ved DNA-prøver. Disse vil nå bli lagret i en egen rapport på rovdata.no. (lenke)
– Sommerstid ønsker forvaltningen løpende informasjon om ulver på vandring utenfor ulvesonen og hvorvidt noen av dem kan være såkalt genetisk viktige individer, det vil si nye immigranter eller avkom av immigranter. I denne perioden er det derfor spesielt viktig med kartlegging av ulver utenfor kjente revir og sjekke deres genetiske status, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
– Ingen av ulvene som ble registrert utenfor ulvesonen i sommer tilhørte denne kategorien og som tidligere år var de aller fleste født i svenske revir. Derimot registrerte vi en genetisk viktig ulv innenfor sonen i Rakkestad kommune, innenfor det gamle Linnekleppenreviret. Denne hannulven er født Tiveden i Örebros län og har finskrussisk mor, utdyper Flagstad.
Han oppfordrer til ekstra fokus på innsamling av DNA-prøver i nordre Østfold for å kartlegge hvorvidt ulven fortsatt er i området.
Derfor starter vi på nytt
Noen lurer på hvorfor ulvetelleren tømmes 1. oktober. Svaret er at bestandsstørrelsen i alle viltpopulasjoner varierer gjennom året. Det fødes eller vandrer inn nye individer, mens andre dør eller vandrer ut. Det er derfor viktig at vi overvåker i samme periode hvert år, og for ulv er registreringssesongen i Skandinavia fra 1. oktober til 31. mars.
– For ulv skjer tellingen om vinteren, fordi det er enklest å registrere og overvåke ulv på snø i Skandinavia. Når dette gjentas over år, kan man si noe om hvordan bestanden utvikler seg over tid. Sporing og innsamling av DNA-prøver om vinteren gir solide data, som er sammenlignbare mellom år, forklarer Flagstad.
– At vi delvis følger bestanden før registreringssesongen, gir oss et bedre overblikk før årets registrering starter, legger han til.
Vil ha tips om ulv og spor
I tillegg til DNA-overvåkingen av ulv hentes det inn omfattende informasjon blant annet gjennom sporing på snø og oppfølging av meldinger fra publikum. Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for feltarbeidet på ulv i Norge, med Høgskolen i Innlandet (INN) som underleverandør.
Feltmannskapene står klare til å ta imot tips om ulv og spor og andre sportegn i de kommende månedene.
– Alle observasjoner av ulv kan være interessante og vi vil spesielt ha tips der det er mistanke om yngling av ulv. Alle dokumenterte ulver teller med i vinterens bestandstall, forteller Jan Huseklepp Wilberg, fagansvarlig for ulv i Statens naturoppsyn.
Han oppfordrer alle som skal melde om observasjoner til å ta direkte kontakt med en rovviltkontakt på telefon. Oversikt over rovviltkontakter finner du her. (lenke)
Du kan melde fra via app
Observasjoner kan deles i rapportsystemet for store rovdyr Skandobs på app eller internett. Det ble nylig sluppet et oppdatert og raskere versjon av skandobs (lenke til nyhetssak: Skandobs har blitt raskere)
I midten av desember kommer første av flere foreløpige rapporter med foreløpige resultater som oppsummerer alle deler av vinterens registrering av ulv. En endelig statusrapport for ulv i Norge og Skandinavia vinteren 2019-2020 er planlagt ferdigstilt til 1. juni 2020.
Resultater fra forrige vinter
Det ble vinteren 2018-2019 registrert 64-66 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 40-41 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige. Til sammen ble det derfor påvist 104-107 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal forrige vinter.
Stortingets bestandsmål er 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes. Videre vil ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige medregnes med en faktor på 0,5.
I 2018 ble det født valpekull i fem helnorske revir, samt seks kull i grenserevir og 27 kull i helsvenske revir. Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette åtte kull i Norge.
Den skandinaviske bestanden ble beregnet til å bestå av cirka 380 individer i fjor.
Les mer om bestandsstatus for ulv på rovdata.no.
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange ulverevir, valpekull og individer i landet og grenserevir er best mulig.
-
Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
-
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
-
Overvåkingssesongen varer hovedsakelig fra 1. oktober til 31. mars, men det er fortsatt mulig å kartlegge revirgrenser ut april måned.
-
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født i Norge og grenserevir hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
-
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
-
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet, med Høgskolen i Innlandet(INN) ved Evenstad som underleverandør i sju revir (I overvåkingssesongen 2019-20 gjelder dette Letjenna, Strandbygda-Hernes, Varåa, Juvberget, Bograngen, Magnor og Østmarka)