Til tross for at det aldri før i moderne tid er registrert så mange ulv i Norge som i vinter, så går den skandinaviske bestanden ned. Nedgangen skjer i Sverige, der det er påvist færre ulv og ulveflokker.
Illustrasjonsfoto av ulv i Østmarka fra i februar i fjor. Foto: Viltkamera.nina.no
Det viser sluttrapporten fra vinterens registrering av ulv i Norge og Sverige, som norske Rovdata og svenske Viltskadesenter har levert til Miljødirektoratet og Naturvårdsverket.
Nedgang i flokker og kull
Norge og Sverige har en felles bestand av ulv og arten registreres med like metoder i begge land hver vinter, hovedsakelig fra 1. oktober til 31. mars. De siste tre årene er det registrert 16 prosent færre ulveflokker i Skandinavia og antall ulv går ned.
– I grove trekk vokste den skandinaviske ulvestammen fra tidlig på 1990-tallet og fram til vinteren 2014-2015. Etter dette er trenden brutt, og det blir registrert færre ulveflokker og valpekull i Skandinavia som helhet. Fra vinteren 2014-2015, da bestanden var størst, til i vinter har antallet registrerte familiegrupper i Skandinavia sunket fra 49 til 41 og antall ulv gått ned fra 460 til 410 individer, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Færre skandinaviske ulver
I Norge jobber vi for å registrere samtlige ulv som er innom landet og grenserevir. For Sverige og Skandinavia som helhet beregnes antall ulv ut fra antall registrerte ulvekull. Metoden inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen.
– Den totale bestanden ulv i Skandinavia er beregnet til 410 ulv før jul i 2017 mot cirka 430 i de to foregående år og 460 i 2014. Av vinterens 410 ulver i Skandinavia var 305 i Sverige inkludert halvparten av ulvene i grenserevir, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Dyr som er kjent avlivet eller døde av andre årsaker i registreringsperioden er ikke fratrukket disse tallene.
Nedgang i Sverige
I Norge opplever vi en oppgang i antall ulver, ulveflokker og kull (Se lenke til nyhetssak: Fortsatt økende antall ulv registrert i Norge). Fallet i den skandinaviske bestanden skjer i Sverige der antall registrerte familiegrupper er redusert med 30 prosent, fra 43,5 familiegrupper i 2014 til 30,5 familiegrupper i 2017. I samme periode har den norske delbestanden økt fra 5,5 til 10,5 familiegrupper, noe som nesten er en dobling av den norske delbestanden i perioden.
– Ulvebestanden i Sverige fortsetter å reduseres for tredje året på rad, men det finns ingen åpenbar naturlig forklaring på nedgangen, sier Maria Hörnell-Willebrand, sjef for Viltanalysenheten på Naturvårdsverket.
Årets antall påviste valpekull i helsvenske revir i 2017 er det laveste antall som er registrert i Sverige på fem år.
Nye gener vil friske opp bestanden
Rapporten viser at den skandinaviske ulvebestanden fortsatt sliter med innavl. Graden av innavl (den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten) er beregnet til 0,23, det samme som i fjor. Det betyr at det gjennomsnittlige slektskapet mellom lederulvene i revir med yngling er tilnærmet lik søskenrelasjoner i en mindre innavlet ulvebestand.
Nye ulver som vandrer inn fra øst og deres avkom er betegnet som genetisk viktige fordi de kan redusere graden av innavl. Det ble registrert noen friske tilskudd til bestanden i vinter.
– En tidligere kjente finsk-russisk ulvetispe hadde fortsatt tilhold innenfor ulvebestandens yngleområde og ble dokumentert som mor til et valpekull født i 2017 i Örebro län. Det ble også påvist én ny finsk-russisk ulv i Skandinavia vinteren 2017-2018, men utenfor yngleområdet, langt nord i Sverige (Norrbottens län), forklarer Petter Wabakken, ulveforsker og prosjektleder hos Høgskolen i Innlandet.
– I Västra Götalands län i Sør-Sverige ble det dokumentert en valp født i 2017 av ei hittil ukjent ulvetispe med opphav i den finsk-russiske bestanden. Dessuten ble det påvist 14 førstegenerasjons-avkom (såkalt F1) fra tre tidligere finsk-russiske immigranter, hvorav åtte var revirmarkerende voksne ulver i familiegrupper eller par, fortsetter han.
Felte ulvehybrider
I vinter ble det for første gang i Sverige påvist et kull med hybridvalper med krysning mellom vill ulv og hund. Dette skjedde i et revir i Södermanlands län og alle seks valper i kullet samt de to voksne skandinaviske ulver (mor og stefar) ble avlivet. Ulvekullet er heller ikke medregnet i beregningen av den skandinaviske ulvebestanden.
Du kan lese hele den endelige rapporten fra vinterens overvåking av ulv i Skandinavia her:
Wabakken, P., Svensson, L., Maartmann, E., Åkesson, M & Flagstad, Ø. 2018. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2017-2018. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 1-2018. 54 s.
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge:
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange ulverevir, valpekull og individer i landet og grenserevir er best mulig.
-
Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
-
Overvåkingssesongen varer hovedsakelig fra 1. oktober til 31. mars, men det er fortsatt mulig å kartlegge revirgrenser ut april måned.
-
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født i Norge og grenserevir hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
-
Høgskolen i Innlandet utfører på oppdrag fra Rovdata kvalitetssikring av sammenstilling av data på landsbasis i månedsrapporter og en endelig skandinavisk sluttrapport i samarbeid med Viltskadecenter i Sverige, som nå er offentliggjort.
-
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet, med Høgskolen i Innlandet som underleverandør.
-
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
-
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.