GO

 

Har påvist genetisk viktig ulv i Nordmarka

DNA-analyser av innsendt ulveskit og hår viser at ulven som har vandret rundt i Nordmarka er avkom av den såkalte Galven-hannen og bærer på viktige gener for den skandinaviske ulvestammen.

Har påvist genetisk viktig ulv i Nordmarka
Illustrasjonsfoto Ulv © John Linnell/Rovdata

Rovdata har gjennomført DNA-analyser av ferske skitprøver som er samlet inn etter ulven, og resultatene er nå klare.

Vandret inn fra Sverige

– Analysene viser at dette er en hannulv som ble født i det såkalte Prästskogen-reviret i Sverige i fjor, på grensen mellom Gävleborg og Jämtlands län. Faren er den såkalte Galven-hannen, som vandret inn til Skandinavia i 2006/2007 fra Finland/Russland, og Nordmarka-ulven er derfor et genetisk verdifullt individ, forklarer Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Ulven ble første gang påvist i Norge i Nordre Land kommune i slutten av mars i år.

– Den var da 10-11 måneder gammel, og hadde allerede rukket å vandre mer enn 300 km i luftlinje fra fødereviret øst i Sverige, sier Flagstad.

(Saken fortsetter under kartet)

Hannulven tilbakela cirka 300 kilometer i luftlinje fra Prästskogen-reviret i Sverige før den ble påvist i Nordre Land kommune i Oppland 27. mars i år. Kart: Rovdata


Har tatt lam

Fra Nordre Land gikk ulven videre til Gran kommune på Hadeland, før den nå et par måneder senere er påvist i Nordmarka. I Nordmarka er den dokumentert i Jevnaker kommune gjennom DNA-analyser 31. mai og 1. juni i år, cirka en mil utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen) i Norge.

– I dette området, både på Opplands- og Buskerudsida, tok ulven i løpet av noen dager flere lam, og det ble gitt skadefellingstillatelse, sier Ole Knut Steinset i Statens Naturoppsyn, Oppland.

– Ulven er ikke felt, og de siste dagene har det vært stille i dette området, legger han til.

Har finsk-russiske gener

Ulver fra den finsk-russiske bestanden som vandrer inn i Skandinavia defineres som genetisk verdifulle fordi de kan tilføre nye gener til en ulvebestand som lider av innavl. Frem til 2008 nedstammet hele den skandinaviske bestanden fra kun tre dyr.

Galven-hannen vandret inn fra øst og gikk gjennom hele Nord-Sverige vinteren 2006-2007, før han etablerte det såkalte Galven-reviret. I 2008 fikk han sitt første av til sammen tre kull i reviret. Deretter mistet han partneren og flyttet noen mil nordover og fikk sitt første kull med ny partner i 2012.

– I 2014 fikk han et ytterligere kull med en tredje partner som har vist seg å være hans eget barnebarn, født i Djurskogsreviret. Nordmarkaulven tilhører dette siste kullet, bekrefter Flagstad.

Mindre innavl

Data fra forskning tyder på at innavl fører til redusert reproduksjon og lavere overlevelse av valper i den skandinaviske ulvestammen.

I de senere år har imidlertid innvandrede ulver fra øst bidratt med friske gener til ulvene i Norge og Sverige.

– Den skandinaviske ulvebestanden kan nå føres tilbake til sju innvandrende ulver fra den finsk-russiske bestanden, og deres produksjon av valper har bidratt til å redusere graden av innavl i bestanden, avslutter Flagstad.

Fakta om overvåkingen av ulv:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
  • Hovedfokuset er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
  • Ulv i Skandinavia blir hovedsakelig registrert i perioden fra 1. oktober til 31. mars hvert år, men det pågår et tett og kontinuerlig samarbeid mellom Norge og Sverige om overvåking av arten også utenfor denne perioden.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
  • Høgskolen i Hedmark (HiHM) er på oppdrag fra Rovdata gitt hovedansvaret for overvåkingen av ulveflokker, par og stasjonære, enslige ulver i Norge.
  • Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
  • Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
  • I Sverige er det länsstyrelsene som har ansvaret for å registrere ulv i sine län, mens Viltskadecenter koordinerer og kvalitetssikrer registreringen på nasjonalt nivå, på oppdrag fra Naturvårdsverket.
  • DNA-laboratoriet ved Grimsö forskningsstation utfører DNA-analyser på svenske prøver.

Kontaktpersoner:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata