Det er i vinter estimert at det var 280 familiegrupper av gaupe i Norge og Sverige, som er en oppgang på 24 familiegrupper fra forrige vinter. Oppgangen har funnet sted i Sverige.
Arkivfoto, familiegruppe av gaupe. Foto: Viltkamera.nina.no
Det viser en ny rapport som Rovdata og Viltskadecenter har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket. Norge og Sverige har felles metoder for overvåking av gaupe, og hovedfokus er på å registrere antall familiegrupper av gaupe.
Ei familiegruppe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper er delt mellom land eller rovviltregioner.
Økning i Sverige
I Norge var det i vinter omtrent like mange familiegrupper av gaupe som på samme tid i fjor (lenke til nyhetssak: Uendret antall familiegrupper av gaupe i Norge) I Sverige har det derimot vært en økning fra 189,5 til 213 familiegrupper i vinter.
– Økningen i Sverige betyr at den skandinaviske bestanden øker fra 256 til 280 familiegrupper av gaupe, hvorav 67 i Norge og 213 i Sverige, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
1639 skandinaviske gauper
Ut fra antall påviste familiegrupper beregnes det hvor mange gauper som er i den skandinaviske bestanden. I Norge var det cirka 395 gauper før kvotejakta starta i vinter, mens det i Sverige var 1244 gauper.
– Det tilsvarer en bestand i Skandinavia på 1639 gauper (95 % CI = 1379-1899), forklarer Kindberg.
Anvender avstandsregler
Mange aktører bidrar med observasjoner av gauper i registreringsperioden fra 1. oktober til utgangen av februar måned. I Norge har Norges Jeger- og Fiskerforbund for eksempel et særskilt oppdrag i å lete etter familiegrupper av gaupe.
Innmeldte observasjoner av spor, flere gauper i lag, viltkamerabilder og påviste døde unger følges opp i felt av Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsen i Sverige.
Ut fra antall observasjoner som vurderes som dokumentert eller antatt sikre, beregner Rovdata og Viltskadecenter hvor mange familiegrupper det er i Skandinavia ved hjelp av såkalte avstandsregler.
– Avstandsreglene er basert på kunnskap om hvor langt gauper forflytter seg og størrelser på leveområder fra radiomerkede gauper i Skandinavia. SNO har også mulighet for å særskille observasjoner i felt dersom de mistenker at det er flere familiegrupper på et lite område, og dette må da dokumenteres skikkelig, avslutter Kindberg.
Les hele rapporten her: Frank, J. & Tovmo, M. 2021. Inventering av lodjur 2021. Bestandsovervåking av gaupe i 2021. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. Nr 2-2021.
Fakta om overvåkingen av gaupe:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
- Overvåkingen i Norge utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
- Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
- De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
- Ut fra alle bekreftede observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land.
- Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
- Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
- Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).