GO

 

I underkant av 500 ulver i Norge og Sverige

Etter en bestandsnedgang over flere år, framfor alt i Sverige, har den skandinaviske ulvebestanden de siste par årene tatt seg opp igjen. I vinter var bestanden omtrent på samme nivå som i toppåret 2014-15.

I underkant av 500 ulver i Norge og Sverige
Ulv arkivbilde. Foto: Scandcam/NINA

I dag presenterer Rovdata i Norge og Viltskadecenter i Sverige en rapport med oppdatert bestandsstatus for ulvene i Skandinavia, etter vinterens overvåking av arten i begge land. Ulvene overvåkes årlig med felles metoder i begge land fra 1. oktober til 31, mars, på oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket.

Flere familiegrupper og valpekull

I vinter er det påvist til sammen 48 familiegrupper av ulv i Skandinavia, og det er en oppgang på tre familiegrupper fra forrige vinter (se nyhetssaken fra i fjor: Oppsving for ulven i Skandinavia) 36 av familiegruppene ble påvist i Sverige, fem i Norge og sju i grenserevir.

I samme periode ble det påvist 27 revirmarkerende par i Skandinavia, som er tre færre enn forrige vinter.

– I familiegruppene er det dokumentert 48 valpekull født i 2020 og det er en oppgang på tre kull fra 2019. Etter fordeling av grenserevir med halvparten til hvert av landene gir dette 39,5 kull i Sverige og 8,5 kull i Norge. I Norge var bestanden over det nasjonale bestandsmålet på 4-6 valpekull, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Les mer i denne nyhetssaken: Ulv i Norge over bestandsmålet

Litt flere ulver i Norge

Her til lands er det en målsetting å registrere alle ulver i felt, og i vinter ble det påvist 109-114 ulver, hvorav 57-58 dyr med helnorsk tilhold og 52-56 ulver som er påvist i grenserevir. Det er en liten oppgang fra 103-106 ulver forrige vinter.

– Når ulvene i grenserevir deles mellom landene, teller den norske delen av bestanden 83-86 dyr, Tallene inkluderer 24 døde ulver felt på jakt. Hvis vi trekker fra kjente døde ulver fra registreringsperioden, gjenstår det 59-62 individer før utvandring av ungulver og fødsel av nye valpekull, forklarer Kindberg.

Øker mest i Sverige

For Sverige og den skandinaviske ulvebestanden som helhet blir antallet ulver beregnet ut fra hvor mange ulvekull som blir dokumentert (antall valpekull multipliseres med ti). Beregningsmetoden inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen.

I vinter ble det anslått en bestandsstørrelse på 480 ulver i Norge og Sverige, som er en økning på 30 ulver fra forrige vinter og en økning på 100 ulver i løpet av to år. Bestanden er med dette tilbake på omtrent samme nivå som i 2015.

– Utviklingen de to siste årene viser at den skandinaviske ulvestammen har vokst og at økningen hovedsakelig skjer i Sverige. Med beregningsmodellen er det estimert at det var 395 ulver i Sverige og halvparten av grenserevir i vinter, som er en beregnet oppgang på 85 individer de siste to årene, forklarer Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåkinga hos Høgskolen i Innlandet på Evenstad.

Litt mindre innavl

Gjennom året analyseres en stor mengde DNA-prøver fra ulvene i begge land. Det gir overvåkingen også en mulighet til å følge med på innavl hos ulvene. Den skandinaviske ulvebestanden lider av innavl, og nye immigranter og deres avkom anses derfor som viktige for bestanden. De kan tilføre friske gener og redusere graden av innavl.

– Graden av innavl hos foreldredyrene i familiegruppene (den såkalte innavlskoeffisienten) gikk ned fra 0,24 til 0,23 i vinter, som er en liten reduksjon sammenlignet med forrige vinter. Det er en svært liten endring, men likevel godt nytt for en ulvebestand som har svært høy grad av innavl, forteller Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Tivedentispa ble sjette grunnlegger

Ingen av de to finskrussiske ulvene som var kjent fra tidligere –  ledertispa i det såkalte Tiveden-reviret i Sverige og Deisjøhannen som senere ble flyttet av forvaltningen - fikk valper i 2020. Derimot ble det i vinter for første gang dokumentert at tidligere avkom etter Tivedentispa har fått valper.

–  I årene 2017-2019 fikk Tivedentispa valper med en ny hann og i 2020 fikk fire av deres avkom for første gang valper. Tivedentispa er dermed den sjette grunnleggeren av dagens skandinaviske ulvestamme, poengterer Flagstad.

I tillegg ble det dokumentert tre nye finskrussiske ulver i Nord-Sverige. To av dem ble avlivet ved skadefelling i tamreinområdet på høsten og vinteren 2020, mens den tredje immigranten ble flere ganger utover vinteren påvist i Norrbottens län i Sverige.

Du kan lese hele rapporten fra vinterens overvåking av ulv i Skandinavia her:
Svensson, L., Wabakken, P., Maartmann, E., Cardoso Palacios, C., Flagstad, Ø. & Åkesson, M. 2021. Inventering av varg vintern 2020-2021. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2020-2021. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien 1-2021. 55 s.
 

Fakta om overvåkingen av ulv i Norge og Sverige:

  • Overvåkingen utføres årlig med felles metoder i begge land i perioden fra 1. oktober til 31. mars.

  • Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.

  • Informasjon fra radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig.

  • Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.

  • I Norge har Rovdata ansvaret for overvåkingen av ulv, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

  • Høgskolen i Innlandet (INN) ved Evenstad utfører på oppdrag fra Rovdata kvalitetssikring og  sammenstilling av data på landsbasis i foreløpige månedsrapporter og en endelig årlig statusrapport om ulvebestanden i Skandinavia. Rapporten utformes i samarbeid med SLU Viltskadecenter i Sverige.

  • Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet, med høgskolen (INN) som underleverandør i utvalgte revir.

  • SNO og INN følger også opp tips fra publikum.

  • Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt i Norge blir analysert ved DNA-laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.

Kontaktpersoner:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata