I fjor ble det påvist 150 brunbjørner i Norge, og det er det høyeste antallet siden 2011. Det var også rekordmange hunnbjørner, og det har ikke blitt estimert flere bjørnekull i landet siden overvåkingen startet i 2009.
Antall hunnbjørner påvist med DNA i Norge 2009-2020. Figur: Rovdata
I 2020 ble det for tolvte året på rad gjennomført en landsomfattende innsamling av skit og hår fra brunbjørn for DNA-analyse i Norge. Resultatene presenteres i en rapport som NIBIO Svanhovd har laget på oppdrag fra Rovdata.
150 unike DNA-profiler
Til sammen ble det i fjor samlet inn og DNA-analysert 1351 prøver som ble antatt å være fra brunbjørn. Av disse prøvene gav 899 positivt utslag for brunbjørn DNA, og 708 resulterte i en godkjent DNA-profil.
– Det ble i DNA-prøvene fra i fjor til sammen påvist 150 ulike brunbjørner i Norge, hvorav 65 var hunnbjørner og 85 var hannbjørner. Dette er en økning på to individer (1,4 prosent) sammenlignet med året før, og er det høyeste antall brunbjørner som er påvist i Norge siden 2011, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
I disse tallene inngår også døde individer i 2020.
Rekordmange hunnbjørner
65 er også det høyeste antall hunnbjørner påvist i Norge siden 2009. Flere hunnbjørner er positivt for utviklingen av bestanden. Antallet påviste hunnbjørner økte med åtte individer, mens det ble påvist seks færre hannbjørner sammenliknet med i 2019.
8,5 bjørnekull
Ut fra antall hunnbjørner som er påvist beregnes det hvor mange kull med bjørnunger som fødes inn i bestanden. Det anslås at det var 8,5 bjørnekull (95% konfidensintervall: 3,8-13,7) i fjor, som er en økning på 1,5 kull sammenliknet med estimatet for 2019.
– Estimatet over antall kull som årlig fødes i Norge har ligget relativt stabilt på rundt seks i perioden 2009-2016, men har økt de fire siste årene. Fjorårets estimat på åtte og et halvt kull er det høyeste siden overvåkingen startet i 2009, og vi ser at både rovviltregion 5 (gamle Hedmark) og 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) nå er på det regionale bestandsmålet, forklarer Kindberg.
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge, og på landsbasis er bestanden fortsatt under dette målet.
75 prosent var kjent fra før
Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i Norge hovedsakelig konsentrert til grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Flest bjørner ble det registrert i Troms og Finnmark (66), deretter Innlandet (52) og Trøndelag (29).
Av de 150 brunbjørnene som ble registrert i Norge i fjor, var 105 påvist i landet tidligere i perioden fra 2009 til 2019. Inkluderes tidligere registrerte individer fra Sverige, Finland og Russland, var til sammen 112 av bjørnene kjent fra før.
– Det gir en gjenfunnsprosent på 75 som er en økning fra 2019. De bjørnene som ikke er kjent fra før er enten unger født inn i bestanden, innvandret fra våre naboland eller ikke fanget opp i innsamlinger tidligere år, forteller Snorre Hagen, leder hos NIBIO Svanhovd som gjennomfører DNA-analysene.
Du kan lese hele rapporten her:
Fløystad, I., Brøseth, H., Hansen, A. S. B., Eiken, H. G. & Hagen, S. B. 2021. Populasjonsovervåking av brunbjørn. DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2020. NINA Rapport 1986. Norsk institutt for naturforskning.
Du finner resultater fra alle analyserte bjørneprøver i Rovbase.(lenke)
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- I 2020 er det for tolvte året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet.
- Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
- NIBIO Svanhovd analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.