DNA er mye diskutert i rovviltdebatten i Norge. Rovdata har derfor lansert en ny film og nettside som forklarer hvordan vi bruker DNA til å overvåke de store rovdyrene og kongeørn i landet.
Øystein Flagstad forklarer hva DNA er på en enkel og god måte. Foto: Rovdata
Ved hjelp av DNA kan vi kartlegge rovdyrene, finne skadegjørere og oppdage genetisk viktige individer. DNA er oppskriften på livet rundt oss og siden alt levende har en unik DNA-profil, gir det store muligheter for forskning på, og overvåking, av naturen.
Vi finner DNA i skit, hår, urin og fjær som dyrene har etterlatt seg i naturen. Det tas også vevsprøver av døde dyr, og det analyseres årlig noen spyttprøver fra bittmerker på døde beitedyr.
Forklarer DNA i ny film
Rovdata og Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser i en ny film hvordan DNA brukes til å overvåke rovdyr i Skandinavia. Filmen er finansiert av Miljødirektoratet.
Det pågår i dag en årlig landsomfattende innsamling av DNA-prøver fra ulv, brunbjørn og jerv, og det tas også fjærprøver fra kongeørn i utvalgte områder. I to tiår er det samlet inn DNA fra de store rovdyrene, og resultatene er lagt i en felles skandinavisk database. Rovbase.no inneholder informasjon om godt over 100 000 DNA-prøver fra ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn.
– DNA er genialt og enkelt og gir enorme muligheter i overvåking av naturen. Dette ønsket vi å informere om i en film lagd for et publikum i alle aldersgrupper. Vi kan telle rovdyrene, få kunnskap om hvor de vandrer og hvilke områder de bruker, samt følge individer over flere år, fastslå slektskap og en rekke andre ting. Alle kan også bidra ved å samle inn skit og hår uten å være i kontakt med dyrene, sier Alexander Kopatz i Rovdata.
Premiere i dag!
Kopatz er prosjektleder for filmen som har premiere i dag. I filmen følger vi ei skandinavisk ulvetispe som møter en hannulv fra Finland. I løpe av filmen får vi høre fra Statens naturoppsyn, Miljødirektoratet, Rovdata og internasjonale forskere om hva DNA er og hvordan vi bruker DNA til å overvåke ulvene og andre arter som brunbjørn og jerv.
Filmen presenterer grunnleggende informasjon for at folk bedre skal forstå hvordan vi bruker DNA i overvåkingen, men også noen av utfordringene knyttet til metoden.
– For oss i forvaltningen er det viktig at publikum forstår kunnskapen vi benytter. DNA kan være utfordrende for de aller fleste å skjønne fullt ut, og derfor kan en film som dette bidra til å forklare på en lettfattelig og god måte, forklarer Siv Grethe Aarnes i Miljødirektoratet.
Alle kan bidra
Alle kan bidra i DNA-innsamlingen på brunbjørn, jerv og ulv. Det eneste du trenger er en ren plastpose eller en konvolutt for hårprøver. Du skal levere prøver til din lokale rovviltkontakt i SNO (lenke).
– Alle kjente rovdyr er registrert i en felles skandinavisk database (www.rovbase.no), der publikum kan gå inn og sjekke analyseresultat fra innleverte DNA-prøver, forklarer Kopatz.
NINA bruker også DNA til å følge med på laks, liv i innsjøer, og en rekke andre dyr.
Les mer om bruken av DNA i overvåkingen av de store rovdyrene på www.rovdata.no/dna.
Kontaktpersoner:
- Alexander Kopatz, forsker og prosjektleder for filmen, mob. 451 32 514
- Jonas Kindberg, leder i Rovdata, mob. 404 51 540
- Øystein Flagstad, seniorforsker, mob. 917 18 309
- Juliet Landrø, kommunikasjonsrådgiver, mob. 986 22 309
- Jan Arne Stokmo, kommunikasjonsrådgiver, mob. 905 99 670