Det er i år registrert omtrent like mange familiegrupper av gaupe i Skandinavia som i fjor. Bestanden består av cirka 1500 gauper.
Illustrasjonsfoto familiegruppe av gaupe. Foto: Viltkamera.nina.no
Det viser en ny rapport som Rovdata og Viltskadecenter har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket.
Norge og Sverige har felles metoder for overvåking av gaupe, der hovedfokus er på å registrere antall familiegrupper av gaupe. Ei familiegruppe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger.
Opp i Norge, ned i Sverige
I 2020 er det estimert at det var 256 familiegrupper i Skandinavia, hvorav 189,5 i Sverige og 66,5 i Norge. Det gir en nedgang på én familiegruppe sammenlignet med i fjor.
Ei halv familiegruppe er delt mellom land eller rovviltregioner.
– Det har vært en oppgang på 11,5 familiegrupper i Norge, mens det er en nedgang på 12,5 familiegrupper i Sverige. Totalt sett er bestanden omtrent uendret i Skandinavia, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
For første gang på åtte år ligger den norske gaupebestanden over det nasjonale bestandsmålet. Les mer her: Gaupebestanden er over bestandsmålet
Cirka 1500 individer
Ut fra antall påviste familiegrupper blir det beregnet hvor mange individer det er i den skandinaviske bestanden. Den norske delen av bestanden er beregnet til 393 gauper, mens den svenske delen av bestanden teller 1118 gauper.
– De 256 familiegruppene som er registrert i Skandinavia tilsvarer en bestand på 1511 gauper, forklarer Jenny Mattisson, forsker i Rovdata.
Viktig lokal deltakelse
Registreringene av familiegrupper er basert på betydelig lokal medvirkning. I registreringsperioden fra 1. oktober til utgangen av februar måned hvert år er det mange ulike aktører som bidrar.
Innmeldte observasjoner av spor, flere gauper i lag, viltkamerabilder og funn av døde unger følges opp i felt av Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsen i Sverige.
– Ut fra antall observasjoner som regnes som dokumentert eller antatt sikre, beregner Rovdata og Viltskadecenter hvor mange familiegrupper det er i Skandinavia ved hjelp av såkalte avstandsregler. Avstandsreglene er basert på kunnskap om hvor langt gauper forflytter seg og størrelser på leveområder fra radiomerkede gauper i Skandinavia, avslutter Mattisson.
Les hele rapporten her:
Mattisson, J. & Frank, J. 2020. Bestandsovervåking av gaupe i 2020. Inventering av lodjur 2020. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. Nr 2 2020.
Fakta om overvåkingen av gaupe:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
- Overvåkingen i Norge utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
- Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
- De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
- Ut fra alle bekreftede observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land.
- Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
- Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
- Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).
Kontaktpersoner i Rovdata: