Den felles skandinaviske ulvebestanden er i vinter beregnet til å bestå av cirka 450 individer, og det er en økning på 70 individer fra forrige vinter. Etter flere år med nedgang er bestanden omtrent tilbake på samme nivå som i 2014.
Arkivfoto av ulv i Letjennareviret. Foto: http://viltkamera.nina.no/
Bestandstallene presenteres i den endelige statusrapporten fra vinterens ulveovervåking i Skandinavia, som Rovdata og Viltskadecenter har overlevert til Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige.
Ulven overvåkes vinterstid med felles metoder i begge land fra 1. oktober til 31. mars.
Stabilt i Norge, øker i Sverige
Her til lands er det en målsetting å registrere alle ulver i felt, mens antallet i Sverige og Skandinavia som helhet beregnes ut fra hvor mange valpekull som er registrert.
I Norge, inklusive grenserevir, ble det i vinter registrert 103-106 ulver, som er uendret i forhold til forrige vinter. (Les mer i nyhetssak om den nasjonale rapporten fra i vinter: 103-106 ulver i Norge i vinter).
Når ulvene i grenserevir deles mellom landene, teller den norske delen av bestanden 80-81 ulver.
– Oppgangen i den skandinaviske bestanden har skjedd i Sverige, der det beregnede antall ulver, inklusive halvparten av ulvene i grenserevir, har økt fra 300 til 365 individer. Økningen er mest markant i de sørøstlige delene av Dalarna og Gävleborgs län, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Flere ulveflokker og valpekull
Overvåkingen følger med på ulvebestandens størrelse, utbredelse og utvikling hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden.
Det er i vinter påvist totalt 45 familiegrupper av ulv i Skandinavia, hvorav 34 i Sverige, seks i Norge og fem med tilhold på begge sider av riksgrensen. Det gir en oppgang på fem familiegrupper i Skandinavia siden i fjor.
– Når antall ulveflokker og par i grenserevir deles mellom landene ble det påvist i alt 36,5 familiegrupper og 19 revirmarkerende par i Sverige i vinter, mens Norge hadde totalt 8,5 familiegrupper og sju revirmarkerende par, forklarer Kindberg.
Det ble påvist 45 valpekull født i 2019, hvorav 34 kull i helsvenske revir, seks i helnorske revir og fem i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge.
– Det er en oppgang på sju kull fra i fjor. Når halvparten av kullene i grenserevir deles mellom landene, gir det 8,5 valpekull i Norge, og bestanden var over det nasjonale bestandsmålet på 4-6 valpekull, sier Kindberg.
39 døde ulver
Blant de 450 ulvene i Skandinavia i vinter er det også medregnet døde ulver i perioden. I ulvens reproduksjonssyklus fra 1. mai 2019 til 30. april 2020 ble det dokumentert totalt 58 døde ulver i Skandinavia. 39 av ulvene ble påvist døde i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars, hvorav 26 i Sverige og 13 i Norge.
– Av de 13 døde ulvene i Norge ble ni felt under lisensjakt, to ble avlivet ved skadefelling, én ble påkjørt av bil og én hadde ukjent dødsårsak. I Sverige ble 18 skutt ved skadefelling (skyddsjakt), seks døde i trafikken, én ble avlivet på grunn av lam bakpart og én årsvalp ble drept av annet dyr, forklarer Petter Wabakken, prosjektleder hos Høgskolen i Innlandet.
Bedring på genetikkfronten
Den skandinaviske ulvebestanden lider av innavl, og nye immigranter og deres avkom anses derfor som viktige for bestanden. De kan tilføre friske gener og redusere graden av innavl.
I vinter var gjennomsnittlig innavlsnivå, den såkalte innavlskoeffsienten, redusert fra 0,25 til 0,24 for den skandinaviske ulvebestanden. Dette er en marginal reduksjon og innavlen betegnes fortsatt som svært høy.
– Viktigere er det med den radiomerkede finsk-russisk ulvehannen, som slo seg ned i et revirmarkerende par i Deisjøreviret i mars. Dog muligens akkurat for sent til at det er født valper allerede nå i vår, men det gjenstår å se, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Viktige nyetableringer
For første gang har også avkom av den finskrussiske Tivedentispa, som har fått flere kull i Örebros län siden 2013, etablert seg i revir med partner. Dette gjelder parene i grensereviret Boksjø og det helsvenske reviret Siggefora.
Ytterligere ett eller to Tivedenavkom har etablert seg i eget revir, men var ved overvåkingsperiodens slutt fortsatt uten partner.
– Parene i Boksjø og Siggefora har gått sammen gjennom hele parringstida, så her forventes at det er født valper i vår. I så fall tilføres stamtavlen til den skandinaviske ulvebestestanden sin andre stammor (Tivedentispa), og bestanden kan føres tilbake til seks ubeslektede individer; fire hanner og to tisper, forklarer Flagstad.-
Det ble også dokumentert tre andre finsk-russiske hannulver i Norrbottens län i oktober og november. En av disse ble avlivet ved skadefelling og de andre er ikke registrert etter november.
Les hele rapporten fra vinterens bestandsovervåking av ulv i Skandinavia her:
Wabakken, P., Svensson, L., Maartmann, E., Nordli, K., Flagstad, Ø. & Åkesson, M. 2020. Bestandsovervåking av ulv vinteren 2019-2020. Inventering av varg vintern 2019-2020. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien 1-2020. 55 s.
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange ulverevir, valpekull og individer i landet og grenserevir er best mulig.
-
Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
-
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
-
Overvåkingssesongen varer hovedsakelig fra 1. oktober til 31. mars, men det er fortsatt mulig å kartlegge revirgrenser ut april måned.
-
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født i Norge og grenserevir hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
-
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
-
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet, med Høgskolen i Innlandet(INN) ved Evenstad som underleverandør i sju revir (I overvåkingssesongen 2019-20 gjelder dette Letjenna, Hernes, Varåa, Juvberget, Bograngen, Magnor og Østmarka)
-
Høgskolen i Innlandet utfører på oppdrag fra Rovdata også kvalitetssikring av sammenstilling av data på landsbasis i månedsrapporter og en endelig skandinavisk sluttrapport i samarbeid med Viltskadecenter i Sverige.