Det er i år påvist 734 jerver i Norge og Sverige ved hjelp av innsamling og DNA-analyser av prøver. Det er 35 flere enn det som ble påvist fra fjorårets DNA-analyser.
Markeringspunkt for jerv. Foto: Statens naturoppsyn (SNO)
Innsamling av ekskrementer, hår og urin for DNA-analyser er en viktig metode for å overvåke jerven i Skandinavia. Det tas også DNA fra døde jerver. Metoden gir et minimumsantall på jerv.
Ut fra totalt 2427 fungerende prøver er det påvist 734 individer i Norge og Sverige i 2019, mens tilsvarende tall for 2018 er 699 individer ut fra 2639 prøver.
– Resultatene fra DNA-analysene viser en oppgang i Norge. Det er påvist totalt 340 jerver i den landsomfattende innsamlingen i år, mot 291 individer i fjor. For Sveriges del ser vi en nedgang fra 439 jerver i fjor til 415 påviste individer i år, forklarer Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
God geografisk dekning
DNA-analyser kan gi informasjon om individ, kjønn, revirområde, slektskap og utveksling mellom delbestander. Det er siden tidlig på 2000-tallet gjennomført rutinemessig innsamling og DNA-analyser over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige.
– Vi fant i gjennomsnitt 3,3 fungerende prøver for hver av de registrerte jervene på skandinavisk nivå. Det ble også funnet 2,2 eller flere fungerende prøver per individ i de fleste regioner og län med jerv i Skandinavia, forteller Flagstad.
Ny og lovende modell
Nytt av året er at prosjektet RovQuant, basert på DNA-analysene, har lagd bestandsberegninger for jerv ved bruk av det som kalles en romlig fangst-gjenfangst modell for Norge og Sverige. Modellen gir høy presisjon på beregningene med relativt liten usikkerhet, og gjelder også på rovviltregionnivå i Norge og på länsnivå i Sverige.
Ut fra denne modellen er bestanden av jerv i Norge og Sverige beregnet til 1035 individer i 2019-sesongen, med henholdsvis 660 individer i Sverige og 375 individer i Norge. Til sammenlign er det gjennom den årlige hiregistreringen av jerv i Norge og Sverige påvist 165 kull i Skandinavia i år, og ut i fra disse tallene er det beregnet en bestand på 1011 voksne individer, hvorav 332 i Norge og 679 i Sverige. (Les nyhetssaken om hiregistreringen her)
– Når vi sammenligner de ulike beregningene, så overensstemmer de meget godt. Det er betryggende og tyder på at vi har meget god oversikt over bestandsstørrelse og bestandsutvikling for jervebestanden i Skandinavia, og i de respektive land, regioner og län, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Les hele rapporten her:
NINA Rapport 1762. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2019
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.