GO

 

Stabilt for gaupa i Skandinavia

257 familiegrupper av gaupe er påvist i Skandinavia i år. Det er en nedgang på fem familiegrupper sammenlignet med 2018.

Stabilt for gaupa i Skandinavia
Gaupe. Foto: Arne Nævra/Rovdata

 Norge og Sverige har felles metoder for å overvåke gaupe, hvor det sentrale er å registrere antall familiegrupper. Ei familiegruppe består av en hunn med en eller flere unger.

Resultatene fra vinterens registreringer presenteres årlig i en rapport fra norske Rovdata og svenske Viltskadecenter.
 

Om lag 1500 skandinaviske gauper

– I 2019 er det estimert 257 familiegrupper av gaupe i Skandinavia. Dette er en nedgang på fem familiegrupper sammenlignet med 2018. 55 familiegrupper ble registrert i Norge og 202 grupper registrert i Sverige. Det betyr at bestanden ble estimert til 1512 gauper, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

 

Litt ned i begge land

I Norge har bestanden av gaupe gått ned med 2,5 familiegrupper siden i fjor, og for sjuende år på rad  ligger den under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper. Også i Sverige har antallet gått ned med 2,5 familiegrupper fra fjoråret.

Årsaken til at det beregnes halve familiegrupper, er at gruppene deles mellom rovviltregioner i Norge og med Sverige. Antall familiegrupper er grunnlaget for å beregne hvor mange gauper det er i Skandinavia.

– Den norske delen av bestanden er beregnet til 323 gauper. Den svenske bestanden tilsvarer omtrent 1189 gauper, forteller Kindberg.
 

Får hjelp fra lokalt personell

Registreringen av familiegrupper i Skandinavia pågår i perioden fra 1. oktober til utgangen av februar hvert år og er basert på betydelig lokal medvirkning. Lokalt personell melder fra om observasjoner av spor, flere gauper i lag, viltkamerabilder og funn av døde unger til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsen i Sverige. De har ansvar for kontroller i felt.

Ut fra antall observasjoner som regnes som dokumentert eller antatt sikre, beregner Rovdata og Viltskadecenter hvor mange familiegrupper det er i Skandinavia ved hjelp av såkalte avstandsregler. Avstandsreglene er basert på kunnskap om hvor langt gauper forflytter seg og størrelser på leveområder fra radiomerkede gauper i Skandinavia.
 

Les hele rapporten her:

Frank, J. & Tovmo, M. 2019. Inventering av lodjur 2019. Bestandsovervåking av gaupe i 2019. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. Nr 2 2019. 34 s

 

Fakta om overvåkingen av gaupe:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
  • Overvåkingen i Norge utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige.
  • Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
  • De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
  • Ut fra alle bekreftede observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land.
  • Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
  • Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
  • Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs), som har bidratt til ytterligere innrapportering fra publikum.

Kontaktpersoner i Rovdata:

Skriv ut

Nyheter fra Rovdata