Rovdata har i sommer testet om spyttprøver fra bittsår på døde husdyr kan brukes til å identifisere ulv. Resultatene så langt er lovende.
Metoden går ut på å ta DNA fra husdyr som er antatt eller dokumentert tatt av rovdyr. Feltmannskaper fra Statens naturoppsyn (SNO) bruker Q-tips i og rundt bittsårene for å hente ut DNA fra det skadevoldende rovdyret. Prøvene sendes til DNA-analyser hos Rovdata i Trondheim.
– Vi har i sommer gjennomført et pilotprosjekt der et antall slike prøver er blitt testet i forbindelse med skade på sau av antatt eller dokumentert ulv. Resultatet viser at DNA-analyser fra spyttprøver kan være et viktig verktøy for rask identifisering av skadevolder, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
– I motsetning til skitprøver, som før analyse må ligge dypfryst ved minus 80 grader i tre døgn som forsikring mot parasitter, kan spyttprøver analyseres direkte etter ankomst ved DNA-laboratoriet, forklarer han.
Eksempel fra Nord-Østerdalen
I Tolga Østfjell og tilgrensende områder i kommunene Tolga og Tynset har det i sommer vært til dels store sauetap. Ved hjelp av innsamlede skitprøver identifiserte Rovdata tidlig i mai ei ulvetispe i dette området (V761). Hun hadde vandret inn fra sitt svenske føderevir Gårdsjö, som ligger i Värmlands län i Sverige. Hun er senere blitt identifisert flere ganger fra skitprøver, samt en blodprøve, etter at hun overlevde en påskyting i midten av august (se kart).
Kartet viser hvor ulvetispa kalt V761 er registrert med skit-, blod- og spyttprøver i Hedmark i sommer.
I forbindelse med skade på sau i området er det blitt samlet inn både skitprøver og spyttprøver for DNA-analyse. Enkelte av skadene har sammenfalt i tid, så det ble antatt at det kunne være mer enn en ulv i området. DNA-analysene viser imidlertid at det dreier seg om en og samme ulv.
– Analyseresultatene viser at skadevolderen er den samme ulvetispa (V761), som har vært i området siden april, forklarer Flagstad.
Viktig supplement
Ulvene i Skandinavia registreres hovedsakelig ved hjelp av sporinger på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser. Det meste av arbeidet skjer i registreringsperioden på vinteren fra 1. oktober til 31. mars, men DNA-prøver samles også inn utenfor overvåkingssesongen sommerstid (se resultater fra sommerens DNA-analyser i Ulvetelleren). Erfaringene fra i sommer viser at DNA-analyser av spyttprøver kan utgjøre et viktig supplement til skitprøvene.
– Med økende fokus på rask DNA-identifisering av ulv utenfor ulvesonen sommerstid, vil slike spyttprøver være et viktig supplement i dette arbeidet, avslutter Flagstad.
Fakta om overvåkingen av ulv i Norge:
-
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge og for at oversikten over hvor mange ulverevir, valpekull og individer i landet og grenserevir er best mulig.
-
Ulvene blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår, ekskrementer, urin og fra døde dyr.
-
Høgskolen i Innlandet utfører på oppdrag fra Rovdata kvalitetssikring av sammenstilling av data på landsbasis i foreløpige rapporter og en endelig skandinavisk sluttrapport i samarbeid med Viltskadecenter i Sverige.
-
Statens naturoppsyn (SNO) leder og koordinerer feltarbeidet, med Høgskolen i Innlandet som underleverandør.
-
Det genetiske materialet som blir samlet inn i felt, blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
-
Overvåkingssesongen varer hovedsakelig fra 1. oktober til 31. mars, men det er fortsatt mulig å kartlegge revirgrenser ut april måned.
-
Hovedfokuset er på antall ulvekull som blir født i Norge og grenserevir hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.
-
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.