Har du mistanke om at det er brunbjørn i nærområdet? Da er det lurt å lete etter bjørnebæsj og levere en liten prøve av ekskrementer du finner til Statens naturoppsyn (SNO). Husk å bruke en plastpose til innsamling!
Bjørnebæsj inneholder ofte mye bær på sensommeren og høsten. Foto © Jonas Kindberg/Rovdata
Rovdata anvender DNA-analyser av innleverte skitprøver til å kartlegge bjørnebestanden i Norge. Det gjennomføres hvert år en innsamling av bjørneprøver over hele landet, og en rekke aktører bidrar i innsamlingen, inkludert SNO og publikum.
En av fordelene med DNA-metoden er at man kan overvåke bjørnebestanden uten å være i direkte kontakt med brunbjørnene.
Oppfordrer til innsamling
– Vi oppfordrer turgåere, jegere, bærplukkere og andre brukere av naturen til å være på utkikk etter bjørnebæsj. Prøver kan leveres til SNO lokalt (lenke). Hvis det er mye bjørn i et område, så skal det ikke være noe problem å finne ekskrementer, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
– En prøve av bjørnemøkk på størrelse med en fingertupp kan avsløre mange fakta om bjørnen og dens leveområder. Deriblant om prøven faktisk er fra bjørn, hvilket kjønn den har, hvor bjørnen er registrert tidligere og dens leveområder. Med innsamling over mange år vil man etter hvert får en god oversikt over bjørnebestanden i Norge og Sverige, som anvender samme metoder som oss, fortsetter han.
Se instruksjonsfilmer
Det er ikke alltid lett å skille bjørnebæsj fra andre ekskrementer. Nå på sensommeren og høsten er bjørnens etterlatenskaper gjerne mørk i fargen og inneholder ufordøyde rester av bær, planter og maur. Vi har samlet tips til hvordan du kan kjenne igjen og plukke opp prøver av bjørnebæsj i to instruksjonsvideoer:
Slik kjenner du igjen en bjørneskit from NINAforskning on Vimeo.
Slik samler du inn bjørneskit from NINAforskning on Vimeo.
Bruk plastpose!
– Når du skal plukke opp en ekskrementprøve er det veldig viktig at du anvender en ren plastpose. Vreng posen over skitprøven du tar og pass på at du ikke kommer borti den og forurenser den med ditt DNA. Merk deretter prøven med ditt navn og adresse, funndato, funnsted og gjerne også en kartreferanse. Oppbevar prøven helst fryst frem mot overlevering til SNO, forteller Kindberg.
For hårprøverlegger du prøven i en konvolutt når du kommer hjem og oppbevarer den i romtemperatur. Her sitter bjørnens DNA i hårrøttene.
Etter hvert som skit- og hårprøver blir analysert vil resultatene legges i Rovbase (lenke).
Mer informasjon
Du kan lese mer om bestandsstatus og overvåking av brunbjørn på Rovdata.no. Her finner du også eksempler og forklaringer på typiske spor og sportegn.
Se også brosjyren: Bjørneekskrementer – innsamling til DNA-analyser (Miljødirektoratet)
Kontaktinformasjon til rovviltkontakter i SNO
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- I 2017 ble det for niende året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet.
- DNA-analyser viser at det var minst 125 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av fjoråret.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
- NIBIO Svanhovd analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.